Rektor Bernt Skutlaberg mener NDLA burde først utviklet læremidler i de små fag som ikke har lærebøker. (Foto: William Gunnesdal)

Utdanning snakket med Skutlaberg etter at en stor konferanse om NDLA var over denne uken. Den samlet om lagt to hundre deltakere, og i tillegg til Utdanningsforbundet sentralt var det fem medarrangører.

– I kroppsøving har vi bare kjøpt inn ett klassesett med lærebøker, i det faget brukes ellers NDLA. I helse- og sosialfag hadde vi en diskusjon om vi skulle erstatte lærebøkene med NDLA, men etter en helhetsvurdering kom vi til at NDLA ikke holdt tilstrekkelig kvalitetsmessig mål. Der falt valget på å bruke lærebok. I naturfag brukes NDLA i utstrakt grad, og da som supplement til læreboka. Elever med spesielle vansker anvender også NDLA, sier Skutlaberg.
Når det gjelder bruk av statens midler til gratis læremidler for elevene, bruker man i Aust-Agder ti prosent av disse til NDLA.
– Det synes jeg er et fornuftig nivå å legge seg på. Å øke denne prosentsatsen til tjue synes jeg er nær ei grense vi ikke må overskride. Jeg synes at det er viktig i skolen å ha oppmerksomheten rettet mot valgfrihet. Den kompetansen som er i forlagene, må man ta vare på. Jeg synes ellers det er uklokt at NDLA ikke konsentrerer seg om de små fagene der det ikke er gode læremidler. De har jo heller satset på å utvikle læringsressurser i de fagene der vi allerede har fullgode læremidler. Det kan oppfattes som at de vil konkurrere med de store forlagene.

Skepsis til NDLA

– På denne konferansen er det uttrykt skepsis til å overføre mer midler til NDLA. Jeg var skuffet over at KS ikke var på denne konferansen, derfor fikk den en liten slagside. Men KS hadde riktignok lovlig sykdomsforfall, sier Skutlaberg.
Han mener at framover trenger vi begge deler, både NDLA og lærebøker.
– Men jeg vil understerke enda en gang at NDLA burde ha vært på banen i fag der det ikke fins lærebøker, for eksempel innen musikk, dans og drama. Hvis de satset der, ville det digitale tilbudet bli møtt med en mye mer positiv holdning. For øvrig savner jeg en undersøkelse som vurderer læringsutbytte ved bruk av NDLA. Jeg vil understreke at det viktigste som skjer i skolen er møtet mellom lærer og elev. Vi må arbeide for å forsterke dette møtet. Om det skjer ved bruk av tavle eller ved hjelp av datamaskin, er egentlig uviktig. Men det er viktig å ha tilgang til en rekke ulike verktøy slik at vi kan får en tilpasset undervisning, sier rektoren.

Sagt på konferansen

Elisabeth Aspaker (H), KUF-komiteen på Stortinget:
– Det er ekstremt viktig at man lytter til de som har skoene på. Både storting, regjering og skoleeier sitter i en dobbeltrolle… Læreren her rett til å velge det han/hun mener er det beste… De ressurssterke kan gå i bokhandelen og kjøpe seg lærebok… Er det økonomiske hensyn som veier tyngst for skoleeier? Både i Møre og Romsdal og Telemark sies det fra skoleeierhold at det blir billigere med digitale læremidler sammenliknet med bruk av lærebøker… Det må bli fri konkurranse når det gjelder tilbudet av digitale læremidler, slik vi har det med lærebøker… Men læreren er mye viktigere enn læremidlene.

Marit Schønberg, fylkesutdanningssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune:
– Fylkeskommunen har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler og med digitalt utstyr… NDLA er et ambisiøst initiativ som er unikt i både norsk og internasjonal sammenheng… Det må være pedagogisk begrunnelse for det vi gjør… Myte: I noen fylker er lærerens frihet truet, fordi det ikke blir innkjøpt lærebøker til alle elevene, det kjøpes bare klassesett… I virkeligheten er NDLA langt bedre enn bare ei lærebok.

Gro Paulsen, leder av Norsk Lektorlag:
– De nasjonale politikerne er ikke noen trussel mot faglighet og valgfrihet, men hvordan er det på fylkesskolenivået… Halvparten av fylkene synes å prioritere de digitale ferdighetene, de andre ferdighetene i læreplanen kommer i bakgrunnen… Det er viktig å satse på digitale læremidler, men ikke enøyd… For fylkene blir kjøp av lærebøker et hinder for framskrittet, for de koster så mye… Vi vet lite om hvordan nye læringsformer innvirker på læringsutbyttet… Kan gratisprinsippet via NDLA føre til nye og forsterkede klasseskiller?

Erik Heier, rektor Nesodden videregående skole:
– Vi spør oss ikke ofte nok om hva innføring av nye teknologi betyr for kvaliteten av møtet mellom lærer og elev. Innføring av IKT må skje med klare didaktiske mål… Å benytte digitale verktøy er en verdi i seg selv, men hva med den pedagogiske merverdien… Trenger vi den samme type lærebok som før?… Min holdning er som den hos Ole Brumm, ja, takk begge deler – læreboka vil fungere som et nav… Lange tekster egner seg best i ei hendig bok.

Lektor og dr.scient. Rune Stadsnes, Fyllingsdalen videregående skole Bergen:
– I Hordaland er midler til innkjøp av lærebøker høsten 2009 kuttet med ca. 40 prosent. Det er ikke penger til lærebøker til alle elevene… Elevene ved en rekke skoler kan ikke lenger bruke betalingsnettsteder til pedagogiske ressurser… Ved en del skoler pålegges lærerne å bruke NDLA – uten tilgjengelige lærebøker brukes det en god del kopier fra lærebøker… Fokuset er mer på økonomi enn på pedagogikk… Er det viktig digital kompetanse å lese en læreboktekst på skjerm?… Bergen Handelsgymnas har brukt NDLA i flere fag, Nå blir bøker kjøpt inn til de fleste av fagene. Samme utvikling ved mange andre skoler… Faglig svake elever lider spesielt når fristelsene er for lett tilgjengelige. Denne elevgruppen trenger spesielt stor hjelp for å holde fokus.

Forlegger William Nygaard, Aschehoug forlag:
– NDLA er en trussel mot mangfoldet, både mot den digitale og den analoge læremiddelutviklingen. NDLA er et eksempel på en konstruksjon, som mangler konsekvensanalyse… NDLA fører allerede til en tiltagende lammelse av læremiddelutviklingen. Myndighetene har fortsatt ikke oppfattet alvoret… Kunnskapsdepartementet har mistet styringen over utdanningspolitikken… Når nå NDLA bryter grunnlovens paragraf 100, 6. ledd, bryter foretaket også de grunnleggende universelle menneskerettigheter (paragrafen lyder: "Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.")… Professor dr. juris Olav Kolstad har konkludert at "finansieringen av NDLA innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalens artikkel 61… NDLA-saken er såpass alvorlig at rettslig overprøving i verste fall kan være nødvendig både i Brussel, Strasbourg og Oslo… Dersom fylkeskommunene holder fast ved NDLAs funksjon, slik virksomheten nå er lagt opp, vil de uavhengige forlagenes læremiddelutvikling bli utkonkurrert og opphøre.

Hugo Berntsen, nestleder i seksjon videregående skole i Utdanningsforbundet:
– Vi trenger nå en time-out for å se på oppbyggingen av NDLA… Mange lærere i dag ønsker ei lærebok som viser helhet, og som nødvendigvis ikke er slik lærebøkene er i dag… Vi mener at lærerens autonomi er en forutsetning for kvalitet i undervisningen… Vi er skeptiske til en digitalisert, fraksjonert lærebok.