Inge Eidsvåg fikk blomster av Helga Hjetland (Foto: Tom-Egil Jensen)

Forfatteren og pedagogen Inge Eidsvåg traff lærerne i sjelen da han åpnet den andre landsmøtedagen.

–Jeg har vært lærer i mer enn 36 år. Jeg får ofte spørsmålet,”Hvis du hadde vært ung, ville du valgt et annet yrke i dag?” Jeg nøler ikke med å svare, ”Nei, hvis jeg hadde vært ung i dag, ville jeg valgt å bli lærer. Det er i klasserommet jeg opplever mine fineste stunder. Hvorfor valgte jeg å bli lærer? Ikke fordi noen overbeviste meg om at dette var samfunnets viktigste yrke, ikke på grunn av ansvarsfølelse for den oppvoksende slekt, heller ikke på grunn av dannelse, men fordi jeg ville oppleve det å ha gleden av å undervise.

–Jeg opplevde det som 19-åring i 3A på Glomfjord skole, og jeg opplevde i forrige uke da jeg underviste på Nansenskolen: gleden ved å formidle, forklare, dele, lytte til. Å forberede meg, finne nye metoder, møte andre mennesker, forsøke å vekke i dem noe av den samme kunnskapstørsten som noen vekket i meg.

I 1962 skrev Jens Bjørneboe i essayet ”Læreren og eleven”:  ”Lærerens to laster er pedanteri og humørløshet.”Derfor er det viktig at han går til sitt arbeid med glede. Hvordan øker man summen av arbeidsglede? Jo, en trenger tillit fra foreldre, elever og politikere, tillit til at vi forbereder oss,  fornyer oss, er glad i elevene, at vi setter vår ære i å være gode lærere. Uten tillit blir vi lærere trumpete og nøyeregnende. Det tilliten ikke er der, overtar kontrollen.

Noen sier at lærernes faglige dyktighet ikke er så viktig i dag. Læreren skal være veileder. Jeg er ikke uenig i det, men veiledning forutsetter at læreren vet hvor veiene går. Å hente informasjon fra nettet er ikke det samme som å tilegne seg kunnskaper. Kunnskap er alltid en del av oss.

Den kjente pedagogen Helga Engh ved Pedagogisk seminar ved Universitet i Oslo sa: ”Først når vi er herre over et stoff, kan vi gjøre oss nytte av det”.

Erkjennelsesgleden ved å kunne noe, smitter over på eleven. Gleden ved å tilegne seg kunnskaper er som å drikke saltvann for å slukke tørsten, en blir ikke utørst, men vil ha mer.  Sandemose sa :”Tenk å gå i graven uten å vite hva rumpetroll heter på oldpersisk.”

Den grå rutinen er en fare for enhver lærer. Eleven lukter det på lang vei. Jeg underviser best om det jeg har nærhet til. 

Eidsvåg vendte igjen tilbake til sine første år som lærer i 3A i Glomfjord, men denne gangen med et glimt i øyet:

-. Jeg skulle undervise i naturfag, et fag jeg ikke hadde i min fagkrets. Jeg kom til skolen med nyfrelst begeistring om det jeg hadde lært kvelden før.  Jeg var så begeistret over det jeg hadde å fortelle elevene at jeg da våren kom, inviterte dem på botanisk ekskursjon i skogen for å vise dem hva jeg hadde lært. Elevene kom løpende til meg med planter jeg aldri hadde hørt om eller visste noe om, ikke kunne navnet på og forlangte å vite hva de het. Jeg må innrømme at jeg løy for elevene i 3A, men jeg løy med begeistring, sa Eidsvåg til latter fra tilhørerne.

Læreren en kunstner

–En annen viktig forutsetning for gleden ved læreryrket er pedagogisk frihet. Forfatteren Steinbeck sa at en god lærer er en stor kunstner der mediet er den frie hånd og det frie sinn. Det er ikke friheten til  hva vi skal undervise, men i hvordan. Kveles den pedagogiske frihet, kveles den kunstneriske impuls. Vi gjør det vi blir pålagt, men uten glede. Læreren blir forvandlet til en kjedelig byråkrat som tvinges til å teste og rapportere. Lærerens glede skrumper inn i pakt med rundskriv.

Jeg ser fram til den dagen da vi får en stortingsmelding om hvordan vi forøker arbeidsgleden hos norske lærere.

Forsvinner arbeidsgleden, gjør vi læreren til en humørløs pedant, og da forsvinner også plystringen i skolekorridorene, sa Eidsvåg til stor begeistring fra landsmøtedelegatene.

Full oversikt: Alle sakene fra landsmøtet finner du her.

Sosiale medier: Følg landsmøtet på Facebook her