Det nærmer seg raskt det tredje landsmøtet i Utdanningsforbundet. Denne gangen er det Lillehammer som er vertskommune for et møte som på flere måter vil bli historisk. Ikke minst fordi det for første gang skal velges en helt ny ledelse i organisasjonen. Leder Helga Hjetland og nestleder Per Aahlin takker for seg ved utløpet av dette året, og mange har problemer med å forestille seg forbundet uten de to som frontfigurer.

Begge har vært tydelige og synlige i den offentlige debatten, og begge har lang fartstid som tillitsvalgte – både i Utdanningsforbundet og i de tidligere organisasjonene som valgte å slå seg sammen høsten 2001. Helga Hjetland var leder i Norsk Lærerlag i syv år før fusjonen, og til sammen har hun 15 år som leder. Det er det ikke mange andre som kan skilte med her i landet.

De fleste har fått med seg at det nå er følgende kandidater til de to toppvervene: Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst, Ragnhild Lied og Terje Vilno (etter at dette ble skrevet har Vilno trukket seg). Valgkomiteen har kommet med en delt innstilling når det gjelder ledervervet, med en stemmes overvekt for Mimi Bjerkestrand. Det innebærer at det går mot et ekstra spennende landsmøte for henne og for Haldis Holst som er den andre lederkandidaten som er med på innstillingen fra valgkomiteen.

Den av dem som ikke blir leder, kan ende som nestleder – i tillegg er Ragnhild Lied innstilt som nestleder – dersom landsmøtet vedtar en løsning med to nestledere. Vi skal ikke prøve oss på noen spådom om hvordan det ender, det er uansett tre flotte lederkandidater som vil lede organisasjonen trygt gjennom de neste tre årene. De representerer også bredden i organisasjonen på en god måte.

I tillegg til ledervalgene – og de andre valgene – er det flere viktige og spennende saker som skal behandles de fire dagene på Lillehammer: Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet, morgendagens barnehage og skole, kontingentordninger og ressursfordeling, struktur og årsberetning og regnskap.

I den førstnevnte saken heter det blant annet "Utdanningsforbundet skal vere ein tydeleg samfunnsaktør. Standpunkta og handlingane våre skal byggje på kunnskap og analyse. Det er ein styrke for organisasjonen at vi kan påverke både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt." Dette var også et hovedpoeng med å slå sammen Lærerforbundet og Norsk Lærerlag for åtte år siden. Siden den gang har Utdanningsforbundet økt med nesten 20.000 medlemmer, til snart 150.000 medlemmer. Det gir styrke.

Det var et solid skudd for baugen da forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til kommunene og fylkeskommunene i 2003, men det innebærer ikke at Utdanningsforbundet er blitt svekket som organisasjon. Det vil både den nye Stoltenberg-regjeringen, KS, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, fylkeskommuner, kommuner og andre få merke i årene som kommer. Det blir mange tøffe tak, ikke minst hovedtariffoppgjøret neste år.

Godt landsmøte!