Helga Hjetland (Foto: Erik M. Sundt)

De reelt frie midlene for kommunesektoren øker noe mer enn behovsveksten, men gir ingen betydelig økning i kommunenes handlingsrom.

Korrigert for oppgaveendringene blir veksten i kommunenes frie inntekter på 1,8 milliarder kroner fra 2009 til 2010. Teknisk beregningsutvalg anslår behovsveksten til å være på 1,2 milliarder kroner, dermed øker kommunenes samlede frie inntekter med 600 millioner kroner.

– Dette er et budsjett på det jevne. Samtidig er vi et av få land som slipper kutt i offentlige budsjetter. Vi forutsetter at kommunene følger opp og gjennomfører de nasjonale satsingene, blant annet tidlig innsats, leksehjelp og kamp mot frafall. Vi forventer at en satsing på flere lærere kommer gjennom en endring i opplæringsloven, som ble varslet i Soria Moria II, om en minstenorm for lærertetthet, sier leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.

Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår

Som ledd i en 5-årig opptrappingsplan bevilges 82 millioner kroner til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette er et viktig bidrag i arbeidet med å sikre likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i hele barnehagesektoren.

Styrerutdanning

Utdanningsforbundet konstaterer at utbyggingsoppgavene i barnehagesektoren fortsatt er så store at det varslede kvalitetsløftet lar vente på seg. I statsbudsjettet for 2010 er 464 millioner kroner satt av til utbygging og drift av nye plasser. Kvalitetstiltak og rekrutteringstiltak økes med 35 millioner kroner fra 2009. Nye kvalitetstiltak som Utdanningsforbundet er godt fornøyd med, er lederutdanning for styrere og oppretting av nasjonalt foreldreutvalg for barnehagen (FUB).

Gratis leksehjelp

Regjeringen foreslår å innføre 8 uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Det vil også bli foreslått en lovmessig plikt for kommunen til å tilby gratis leksehjelp. Regjeringen vil også utvide undervisningstimetallet med én time i uken på 1. til 7. trinn fra høsten 2010.

– Dette er oppfølging av regjeringens  lovnader.

Videre legger de opp til å fullføre finansieringen av kommunenes plikt til tidlig innsats på 1. til 4. trinn i norsk/samisk og matematikk. Det er bra, sier Hjetland. Nå må kommunene bruke penger til å følge opp i tråd med regjeringens prioriteringer.

Av en stabil bevilling til etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere på 400 millioner vil en økende andel gå til videreutdanning.

Fast bevilgning for læremidler

– Vi er godt fornøyd med at regjeringen nå gir midler over de frie inntektene, drøye 300 millioner kroner, til utskiftning av læremidler i videregående opplæring, sier Hjetland.

Dette vil gi de videregående skolene mer forutsigbarhet og det er bra.

Til nå har fylkeskommunene bare fått bevilgninger for det året det enkelte trinn ble omfattet av ordningen. Utdanningsforbundet har lenge påpekt at dette har vært en uholdbar løsning.

Regjeringen foreslår å sette av 58 millioner øremerkede kroner til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring, herunder 5 millioner kroner til utvikling av opplæringsmodeller tilpasset voksne arbeidsledige og 7 millioner kroner tilpasset voksne som ikke har fullført videregående opplæring.

Et av de viktigste innspillene Utdanningsforbundet har gitt i valgkampen,  og i innspill til budsjettet,  er at det kommer nødvendige tiltak for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Vi har også etterlyst  reelle tilbud til voksne om etter- og videreutdanning for å være rustet til omstillinger.

– Det er svært bra  at det nå kommer penger slik at det kan settes i verk konkrete tiltak, sier Hjetland.