Administrerende direktør i KS Sigrun Vågeng (Foto: Paal M. Svendsen)
SV gikk til valg på å innføre en lærernorm som sier maksimalt 15 elever per lærer på de laveste trinnene. Men dette er ikke noe KS ønsker å diskutere.
Oppjusterte prognoser
– KS er ikke glad i normer. Vi ønsker større handlingsrammer for den enkelte skole og ønsker å se dette ut fra det lokale behovet for lærere og elever, sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng til Utdanning.
Hun sier det er viktig å se på hvordan man kan sikre en god lærerutdanning.
– Vi må sørge for at tallene blir slik at vi får færre i skolen med en bakgrunn som ikke er tilfredsstillende for å gi ungene den kvaliteten vi ønsker, sier hun og legger til: – Vi er helt avhengige av å ha dyktige lærere i skolen.
Sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen presenterte den halvårlige rapporten om kommuneøkonomien, og til tross for at det kommende året vil være preget av alt annet enn åpen lommebok rundt om i landet, kan Johansen bekrefte allerede anslåtte prognoser: Nedgangen vi er inne i vil bli mildere enn anslått.
– De første prognosene sa at vi ville ha en nedgang på linje med den som kom i 2003, men man har nå oppjustert anslagene, sier Johansen.
Krav til ”Soria Moria 2”
Skatteinntektene har økt med 8,2 prosent i forhold til i fjor, og vi ligger godt over anslag på årsbasis når det gjelder utviklingen i år.
– Men det er et stort sprik mellom økningen i inntekter og lokal handlefrihet. Årsaken er at Finansdepartementet har beregnet en alt for lav anslått prisvekst når det gjelder de øremerkede midlene, sier Johansen (bildet til høyre).
Også pensjonskostnadene er beregnet for lavt, men det største sluket er demografikostnadene. Staten har anslått 7,5 milliarder kroner for lite i økte kostnader for å opprettholde standarder og dekningsgrad på grunn av befolkningsutviklingen.
– Dette betyr at lokalpolitikerne har 2,5 milliarder kroner å rutte med. Ikke 15 milliarder kroner i frie inntekter slik som Finansdepartementet mener, sier Johansen.
I et krav til regjeringspartienes Soria Moria 2-forhandlinger, krever KS at det er viktig å styrke de frie midlene til kommunene for å ”levere, vedlikeholde og utvikle gode tjenester innenfor skole, pleie og omsorg”.
– Ikke helt ønskelig
Det er laget tre rapporter om de tre viktigste sektorene, barnehage, grunnskole og pleie og omsorg.
– Innen barnehagene har utgiftene økt med 1,9 milliarder kroner, blant annet på grunn av barnehagesatsingen, men også det at noen kommuner har valgt å øke standarden ut fra egne valg, forteller Johansen.
I grunnskolen viser rapporten at det er blitt færre elever og mer spesialundervisning. Det er også blitt flere årsverk men færre lærere med godkjent utdanning.
– Dett er nok en vriding som ikke er helt ønskelig, sier Johansen.
– Samarbeid på tvers av grensene
På spørsmål om landets fremtidige kommunestruktur, svarte Vågeng at det er sterke følelser blant medlemmene.
– Medlemmene har ulikt syn og interesser, og det er mange sterke følelser i den diskusjonen. Jeg mener at man ikke bare skal snakke om sammenslåing, men også interkommunalt samarbeid. Uansett vil dette være en diskusjon som stadig dukker opp, sier hun.
Utviklingen i barnehagen 2004-2008
- 84 prosent ansatte i barnehagene har godkjent utdanning
- Økning i voksentetthet på 8 prosent til 0,156 årsverk per barn
- Det er økende sykefravær i de kommunale barnehagene, nå 11,7 prosent
- Antall barnehager har økt fra 6000 – 6700, som er en økning på 11 prosent.
- Antall barn har økt fra 212.000 –262.000, som er en økning på 23 prosent.
Utviklingen i grunnskolen 2004 – 2008
- Det er blitt færre elever, flere undervisningsverk og litt mindre gruppestørrelser.
- Flere mottar spesialundervisning.
- Driftsutgiftene økte med 2,8 milliarder kroner.
- Utgifter per elev varierer fra 61.000 – 181.000 kroner.
- Landsgjennomsnittet er på 79.000 kroner per elev.
- Utgifter per elev er som regel lavere hvor det bor mye folk, og omvendt.
- Det er ingen sammenheng mellom kostnader per elev og resultater i grunnskolen målt ved nasjonale prøver og elevtilfredshet.
