Kven vert den neste gruppa Oslo Vestkant-ungdommen ikkje kan lære saman med? Dei funksjonshemma? Dei frå rustyngde heimar? Dei norskfødde foreldrelause?

Forresten, eg har opplevd større kulturskilnad mellom Oslo Vestkant og bygde-Noreg, enn mellom innvandrar-ungdom og meg

Fra en undervisers synspunkt. Som lærer med erfaring fra Oslo, Tønsberg, København og Paris, som forelder til barn av privatskolegang og voksen med mangel på "mingling" med ulike nasjonaliteter i skoleregi vil jeg våge den påstand at temaet er svært stort.

De skoler jeg har undervist ved med stort antall elever av ikke-vestlig opprinnelse samt elever med behov for egne opplegg har vært flere. For meg ser det ut til at kravet til foreldre, elever og lærere for hva angår positivt, konstruktivt samarbeid er vesentlig større ved skolene generelt, samtidig som det kanskje bør finnes et minimum av begynnerkurs og informasjonstimer på generelt grunnlag, med hyppige gjentagelser, der foreldre og elever undervises i norske almennforhold.

Samtidig må vi ikke plutselig begynne å tro at vi er så utrolig flinke til å lære oss andre kultursystemer, selv om vi langt om lenge kanskje har lært oss de norske reglene. Når vi kritiserer andre skal vi huske å se oss selv kanskje enda nøyere i speilet, selvgransking Med en god porsjon fransk og italiensk kultur innlært tør jeg våge den påstand at vi nordmenn bare har godt av å lære oss mer om flerkulturelle forhold, vi også!

For - så lenge voksne nordmenn tror barna deres ikke vet, hva de f eks drikker og ellers gjør om kvelden og i helgene, for ikke å si i feriene, da har disse voksne faktisk mye å ta igjen og lære selv. Å være rollemodell er en 24/7-jobb!

Tilbake til "innvandrersykemelding": Så klart lærer vi mest og best, når det er størst mulig konsentrasjon av det ekte materialet rundt oss. Men - viser det seg ikke før videregående skole? Har hjemmenes sammensetning ingen betydning? Hva med barnehage, såfremt invandrerelevene har gått der?

Ved mange skoler jeg kjenner til er det nettopp innen undervisningen i språk og kultur gjort en ektra innsats for innvandrere, slik at de skal få en reel sjanse til å lære det som er vesentlig av norsk kultur for å få anledning til å falle inn i de rette sammenhenger, få den tiltrengte forståelsen av, hvordan vi gjør tingene i Norge. Og - det er faktisk en god del nordmenn som ikke følger disse grunnreglene.

Derfor blir det kanskje bare stadig større skille mellom de som følger norsk levesett på den ene siden, og de som påberoper seg å kunne dem og følge dem på den andre, men som faktisk i større grad danner en effektiv spærre for både seg selv og alle andre, enten det måtte være foreldre, klassekamerater, jevnaldrende eller lærere...

Samlet sett er det også en del elever, både innvandrere og norske, som har så pass strenge foreldre, at det er foreldrene som skaper vanskelighetene. Vi ser ganske ofte elever som heller enn gjerne blir igjen på skolen for å prøve å forbedre noe skolearbeid, ber om ekstra hjelp, fordi de er redde for å komme hjem med et vanlig, middels godt resultat. Dette er oftere norske elever enn invandrere.Likeledes ser vi også ofte at barn med innvandrerbakgrunn bruker mye tid på å løse opp i konflikter så fort som mulig og gjerne med god hjelp fra lærere.

Med dette mener jeg å si at det er så utrolig mange faktorer som spiller inn; barnas bakgrunn i foreldrenes holdninger kan være den største utfordringen, satt sammen med foreldrenes krav til prestasjon.

Noe av det viktigste vi gjør, tror jeg, er å lytte til elevene, samarbeide, og prøve å lære oss og dem å bygge broer. Slutter vi å ta elevenes ord til ettertanke, da har vi tapt. I dette systemet vi er satt inn i så må vi leke sammen, snakke samme språk, det er grunnlaget for enhver god fremgang.

Nordmenn er kommet for å bli, like mye er innvandrere kommet for å bli. Så er vi mennesker ekstra følsomme i ungdomstiden. Det skal vi få lov til å være.

Elever fra Oslo vest ønsker ikke å være elev ved Østkant Oslo som domineres av ikke vestlige innvandrere.

De skaffer seg legeattest av "sosiale årsaker "

Problemet er reelt og det skjer i andre byer, også i Drammen. Det finnes innvandrerforeldre som tar sine barn ut av skolekrets dominert av ikke vestlige innvandrere, ved å flytte til et mer vestlig dominert skolekrets. De mener språkmessig får deres barn bedre kunnskaper (uttale)i f. eks norsk. Det omvendte skjer med vestlige  skoleelever. Svært få foreldre ønsker deres barn skal gå i en ikke vestlig dominert klasse. Min sønn hadde kun tre til fire ikke vestlige innvandrere i sin klasse i Bærum og det fungerte utmerket, både med hensyn til språkforståelse ,undervisning og integrering. På Fjell skole i Drammen er hovedtyngden av elevene fra ikke vestlige vestlige hjem - og jeg ville aldri ha sendt min sønn på skole der. Han ville ikke få god nok opplæring og sosialisering ville bli langt vanskeligere - venner også videre. Til det er kulturforskjellen for stor. Som mamma hvis ingen annen alternativ -ville jeg ha sendt mitt barn på privatskole!Sosiale årsaker er med rette en vektig grunn til å frasi seg en skoleplass !!