Får legeattest mot innvandrere
Vestkantungdom i Oslo får legeattest for å slippe å gå på skoler der det er mange elever med innvandrerbakgrunn.

Det forteller kilder ved videregående skoler i Oslo øst til Utdanning, og tendensen bekreftes av Utdanningsforbundet i Oslo.

"Av sosiale årsaker"

En kilde, som av hensyn til taushetsplikten er anonym, sier den typiske foranledningen til dette er når en elev med bosted vest i Oslo er kommet inn på det programfaget som var ønska, men ikke på den skolen som var valgt. Da kommer ønsket om å bytte skole.

– Elevene sier de føler de ikke passer inn på grunn av alle innvandrerne ved skolen, sier kilden til Utdanning. Med innvandrerbakgrunn menes det personer fra et ikke-vestlig land.

Prosessen starter med en samtale med representant for skolen, og det er i den samtalen det ofte kommer fram at det er det store innslaget av medelever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som er årsaken til at de vil bytte skole. 

Eleven får opplyst at for å få bytte må de ha en eller annen form for dokumentasjon, som legeattest, psykologattest eller attest fra barnevernet. Da er elever kommet tilbake med legeattester der det står at de ”av sosiale årsaker” ikke kan være elev ved østkant-skolen. For den som hadde samtalen med eleven er det da lett å forstå hva de sosiale årsakene bunner i.

Utdanning har også grunn til å tro at det er skrevet ut legeattester der det står direkte at ”eleven ikke kan gå sammen med så mange elever med innvandrerbakgrunn. Når det gjelder omfanget, sier en kilde at det i hvert fall skjer mer enn en gang hvert skoleår ved den skole vedkommende kjenner til.

– Blant lærere har det vært snakka om at slike legeattester forekommer, sier leder i Utdanningsforbundet Oslo Terje Vilno.

– Opp til skolen å vurdere

Ledelsen i fylkeslaget har ikke fått fram historier som har vært så konsistente at laget har kunnet agere i forhold til det.

– Det er på sett og vis naturlig at vi ikke har fått presise historier, siden informasjon i legeattester er taushetsbelagt.  Men det Utdanning nå forteller, er så konkret at vi må ta det opp med utdanningsetaten i kommunen slik at vi sammen kan diskutere hva vi bør gjøre, sier han.

– Ut fra din kjennskap til Oslo-skolen: Er frykten vestkantungdom har for misstrivsel på en innvandrerdominert skole en reell frykt?

– Ifølge elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet er det svært små forskjeller i trivsel ved de videregående skolene i Oslo. At det kan være enkeltelever som av sosiale årsaker bør få bytte skole, det meiner jeg er både riktig og reelt. Men at norske leger foreskriver skolebytte på bakgrunn av stort antall elever med innvandrerbakgrunn, det sjokkerer meg sterkt, sier Terje Vilno.

Ifølge elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet er trivselen i videregående skole i Oslo helt på linje med landsgjennomsnittet for skoleslaget. Både nasjonalt og i Oslo skårer trivsel 4,1 poeng i undersøkelsen, hvor 1 er lavest og 5 er best. Skoler i byen får mellom 3,9 og 4,3 poeng. Det er ikke noe mønster i hvordan skolene skårer ut fra om de har stort innslag av innvandrerelever eller ikke.

President i Den norske legeforening Torunn Janbu sier til Utdanning at legeattester skal skrives ut fra en medisinfaglig vurdering.

– Dersom det er korrekt at det ved ønske om anna etnisk sammensetning av elevgruppa  er skrevet  en legeattest med dette som eneste begrunnelse, kan jeg  vanskelig se at dette er en medisinsk vurdering.  Legeforeningen er opptatt av godt attestarbeid, og har derfor også laget en veileder for legeerklæringer.

– Men det er skolen som tar avgjørelsen i slike saker. Skolen må derfor vurdere hvor mye vekt som skal legges på en slik attest, sier Torunn Janbu.


Kommentarer:
Funksjonshemma ??

Kven vert den neste gruppa Oslo Vestkant-ungdommen ikkje kan lære saman med? Dei funksjonshemma? Dei frå rustyngde heimar? Dei norskfødde foreldrelause?

Forresten, eg har opplevd større kulturskilnad mellom Oslo Vestkant og bygde-Noreg, enn mellom innvandrar-ungdom og meg

Med eller uten innvandrere


Fra en undervisers synspunkt. Som lærer med erfaring fra Oslo, Tønsberg, København og Paris, som forelder til barn av privatskolegang og voksen med mangel på "mingling" med ulike nasjonaliteter i skoleregi vil jeg våge den påstand at temaet er svært stort.

De skoler jeg har undervist ved med stort antall elever av ikke-vestlig opprinnelse samt elever med behov for egne opplegg har vært flere. For meg ser det ut til at kravet til foreldre, elever og lærere for hva angår positivt, konstruktivt samarbeid er vesentlig større ved skolene generelt, samtidig som det kanskje bør finnes et minimum av begynnerkurs og informasjonstimer på generelt grunnlag, med hyppige gjentagelser, der foreldre og elever undervises i norske almennforhold.

Samtidig må vi ikke plutselig begynne å tro at vi er så utrolig flinke til å lære oss andre kultursystemer, selv om vi langt om lenge kanskje har lært oss de norske reglene. Når vi kritiserer andre skal vi huske å se oss selv kanskje enda nøyere i speilet, selvgransking Med en god porsjon fransk og italiensk kultur innlært tør jeg våge den påstand at vi nordmenn bare har godt av å lære oss mer om flerkulturelle forhold, vi også!

For - så lenge voksne nordmenn tror barna deres ikke vet, hva de f eks drikker og ellers gjør om kvelden og i helgene, for ikke å si i feriene, da har disse voksne faktisk mye å ta igjen og lære selv. Å være rollemodell er en 24/7-jobb!

Tilbake til "innvandrersykemelding": Så klart lærer vi mest og best, når det er størst mulig konsentrasjon av det ekte materialet rundt oss. Men - viser det seg ikke før videregående skole? Har hjemmenes sammensetning ingen betydning? Hva med barnehage, såfremt invandrerelevene har gått der?

Ved mange skoler jeg kjenner til er det nettopp innen undervisningen i språk og kultur gjort en ektra innsats for innvandrere, slik at de skal få en reel sjanse til å lære det som er vesentlig av norsk kultur for å få anledning til å falle inn i de rette sammenhenger, få den tiltrengte forståelsen av, hvordan vi gjør tingene i Norge. Og - det er faktisk en god del nordmenn som ikke følger disse grunnreglene.

Derfor blir det kanskje bare stadig større skille mellom de som følger norsk levesett på den ene siden, og de som påberoper seg å kunne dem og følge dem på den andre, men som faktisk i større grad danner en effektiv spærre for både seg selv og alle andre, enten det måtte være foreldre, klassekamerater, jevnaldrende eller lærere...

Samlet sett er det også en del elever, både innvandrere og norske, som har så pass strenge foreldre, at det er foreldrene som skaper vanskelighetene. Vi ser ganske ofte elever som heller enn gjerne blir igjen på skolen for å prøve å forbedre noe skolearbeid, ber om ekstra hjelp, fordi de er redde for å komme hjem med et vanlig, middels godt resultat. Dette er oftere norske elever enn invandrere.Likeledes ser vi også ofte at barn med innvandrerbakgrunn bruker mye tid på å løse opp i konflikter så fort som mulig og gjerne med god hjelp fra lærere.

Med dette mener jeg å si at det er så utrolig mange faktorer som spiller inn; barnas bakgrunn i foreldrenes holdninger kan være den største utfordringen, satt sammen med foreldrenes krav til prestasjon.

Noe av det viktigste vi gjør, tror jeg, er å lytte til elevene, samarbeide, og prøve å lære oss og dem å bygge broer. Slutter vi å ta elevenes ord til ettertanke, da har vi tapt. I dette systemet vi er satt inn i så må vi leke sammen, snakke samme språk, det er grunnlaget for enhver god fremgang.

Nordmenn er kommet for å bli, like mye er innvandrere kommet for å bli. Så er vi mennesker ekstra følsomme i ungdomstiden. Det skal vi få lov til å være.

"Sosiale årsaker "

Elever fra Oslo vest ønsker ikke å være elev ved Østkant Oslo som domineres av ikke vestlige innvandrere.

De skaffer seg legeattest av "sosiale årsaker "

Problemet er reelt og det skjer i andre byer, også i Drammen. Det finnes innvandrerforeldre som tar sine barn ut av skolekrets dominert av ikke vestlige innvandrere, ved å flytte til et mer vestlig dominert skolekrets. De mener språkmessig får deres barn bedre kunnskaper (uttale)i f. eks norsk. Det omvendte skjer med vestlige  skoleelever. Svært få foreldre ønsker deres barn skal gå i en ikke vestlig dominert klasse. Min sønn hadde kun tre til fire ikke vestlige innvandrere i sin klasse i Bærum og det fungerte utmerket, både med hensyn til språkforståelse ,undervisning og integrering. På Fjell skole i Drammen er hovedtyngden av elevene fra ikke vestlige vestlige hjem - og jeg ville aldri ha sendt min sønn på skole der. Han ville ikke få god nok opplæring og sosialisering ville bli langt vanskeligere - venner også videre. Til det er kulturforskjellen for stor. Som mamma hvis ingen annen alternativ -ville jeg ha sendt mitt barn på privatskole!Sosiale årsaker er med rette en vektig grunn til å frasi seg en skoleplass !!

De bør ikke få fritak synes jeg.
Ahh...minns min egen högstadietid så väl. Det var tider det. Man kunde knappt gå utanför huset utan risk för att bli sönderslagen utav främlingsgäng. Jag gick på en skola i Malmö där 80 % utav eleverna var invandrare eller andra generationens invandrare. Det var bråk konstant, spottloskor över hela golven, klotter på alla väggar, inbrott i skåpen nästan varje dag, folk som pissade på väggarna inne på toaletterna, och främlingar som stod och viftade med knivar helt öppet. Skolan styrdes utav främlingsgäng och de flesta svenskar höll en så låg profil som möjligt. Jag har blivit nerslagen utav gäng, knivhotad och fått en skarpladdad pistol riktad mot huvudet. Fast gymnasietiden var betydligt bättre än grundskoletiden. Har flytt från Malmö nu, men det är knappast så mycket bättre där jag bor nu.
Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: