Førsteamanuensis og viserektor ved universitetet i Oslo, Inga Bostad. (Foto: UiO)

Bostad, som også er filosof, mener hennes standpunkt ”Materialismen representerer en mistillit til allmenndannelsen” er en provokasjon mot drivende krefter i samfunnet.

– De verdier som preger samfunnet, foreldre, politikere, journalister og til dels skolen selv, er frukter av økende materialisme, egosentrisme og forbruk. Også skoledebatten, utdanningspolitikken og internasjonaliseringen av forskningen har vært med på å forsterke et økonomisk-instrumentelt syn på utdanning, sa hun.

Globaliseringens utfordringer

Med en verden i forandring og som gjennom globaliseringen blir stadig knyttet nærmere sammen, vil trolig kulturelle og politiske konflikter øke. Vi lever lenger, reiser mer, og vi bytter oftere jobb.

– Dette gir store utfordringer for norsk skole. Den må gi en annen kompetanse. Har vi en skole som er klar for dette?  I land der velstanden øker, viser bl.a. PISA 2006 og ROSE-studien at jo mer utviklet et land er, jo større er kjønnsforskjellene når det gjelder valg av utdanning og yrke. Det synes som om gutters og jenters interesser aldri nærmere seg hverandre jo mer modernisert et land blir. Ut fra Camilla Schreiners tolkning av ROSE-undersøkelsen kan vi trekke den påstanden at innen realfagene er det få attraktive rollemodeller for både gutter og jenter, hevdet Bostad.

Jenter og gutter velger ulike yrker

Hun oppfattet guttenes yrkesønsker til å ligge innen bl.a. finans, data, medie- og underholdning, og de tilkjennegir mindre samfunnsforståelse enn jentene.

De yrker som tiltrekker jenter, er slike som påvirker samfunnet i positiv retning – samfunnsansvar og medmenneskelige relasjoner er viktige for jentene.

Bostad nevnte en undersøkelse som er gjort ved Universitetet i Oslo i 2008. Den viser at jo lengre utdanning, jo mer relevante jobber får de som uteksamineres. Tilfredsheten er større hos de som tar de lange utdanningene.

Hva krever arbeidslivet?

Undersøkelser har vist at for arbeidsgiverne er det i mange tilfeller av mindre betydning hva slags utdanning en arbeidssøkende akademiker har. Det viktigste er de generelle ferdighetene, analytisk evne, metodeforståelse, evne til å forstå kompliserte problemstillinger, skrive, tolke tekster, samarbeide osv.

Konsekvenser for utdanningsinstitusjonene 

Etter Bostad oppfatning vil dette måtte få den konsekvens for utdanningsinstitusjonene at de må spesialisere seg mer. Innen lærerutdanningen betyr det at de enten må bli gode til å utdanne klasselærere fra1-7 eller faglærere fra 5-10 eller drive med etter- og videreutdanning eller forske innen fagdidaktikk eller frambringe ny kunnskap om klasseromledelse. Alle kan ikke gjøre alt.

– Sentralt er det også at alle utdanningsinstitusjonene har et ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen. Kunnskap er ikke verdinøytral, da blir den fakta. All kunnskap kan brukes og misbrukes til noe og av noen, sa viserektoren

En skjult retorikk bak kunnskapsbegrepet

Bostad mente å se et kunnskapens janusansikt i styringsdokumenter og Kunnskapsdepartementets målstyringsperspektiver, i begreper som læringsutbytte og læringstrykk. Det dreier seg ikke bare om å lære noe, men om en forestilling om et formalistisk og produktivt kunnskapsbegrep. Det som kommer inn i hodet, går ut igjen som noe som kan telles, veies eller evalueres. Setter man et trykk på læringen, kommer mer ut .

Faremomenter 

Bostad ville ikke tas til inntekt for færrest mulig eksamener og prøver, men at man må klargjøre forståelsen for hva det skal prøves i. Den ensidige tilpasningen til ferdigdefinerte mål kan hindre den nysgjerrighetsdrevne erkjennelseslysten.

Om en utdanning i hennes fagområde, filosofien, bruker hun si at den også er en form for avlæring. Den kan i frigjørende øyeblikk få en til å innse at noe kan være en form for vranglære, det vil si et minus i læringsutbytte. I en slik sammenheng blir begrepet om dannelse som forståelse, refleksjon og modning, viktig.

Utdanning må være motkulturell 

Bostad mente det er nødvendig å gjenfinne argumentene for at skolen, og også høgre utdanningsinstitusjoner, er motkulturelle gjennom å være forsvarere av tradisjoner, tenkemåter og etisk, erkjennelsesmessig og vitenskapelig innsikt. Det betyr at skolen skal både fremme en del varige og  grunnleggende verdier, og ikke først og fremst  dekke ”samfunnets skiftende behov”. I det ligger en forestilling om at skolen er samfunnsformende og samfunnsbyggende, og at den skal ivareta en annen type langsiktige, humanistiske og etiske samfunnsbehov. 

–  Hva har skjedd innen høgre utdanning og forskning?

–  I Europa er utviklingen gått mot en økende konkurranse innen naturfagene og medisin. Her har forskningen vært rettet mot å løse akutte utfordringer innen klima og helse. Det har gitt forventinger om at forskningen skal anvendes, om ikke så raskt, men den skal kunne anvendes. Denne trenden har manglet motvekt fra det humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø.

–  Idealet for forskningen synes derfor å være det den tekniske, medisinske og økonomiske nytten, og det framfor nytten i en vitenskapelig tenkemåte – et forskningsresultat som gir god selvfølelse, en indre styrke, en mellommenneskelig forståelse, en etisk kompetanse, en språklig bevissthet – det som kan skape gode og aktive borgere.

Etter Bostads mening vil  denne formen for individuell og modnet dannelse ofte forskyves ut fra sentrum i opplæringen når man skal sammenlikne ulike former for læringsutbytte.

–  Når skole og norske universiteter og høgskoler er preget av resultatorientering, målstyring, effektivitet og såkalt gjennomstrømming, er det mange som opplever at slutten av utdanningen blir viktigere enn det som skjer underveis.

–  Hvordan skal skolen motvirke denne utviklingen? 

Skolen må ha langsiktige mål 

Hun trakk igjen fram den viktige oppgaven skolen har som motkulturell institusjon. Den skal ivareta mer langsiktige, humanistiske og etiske samfunnsbehov.

– Men skal nytteperspektivet da kastes over bord? spurte hun retorisk, og svarte:

– Nei, samfunnets mandat til skolen skal alltid ha et nytteperspektiv. Den skal gi de unge de kunnskaper som er nødvendige for at de skal  kunne for å mestre sine liv. Men det er den begrensede oppfatningen om hva som er nyttig, en må endre på. Skolens formål er også langsiktig, den skal være med å forme framtida. Den dannelsen som skolen gir, skal virke dannende og formende på utviklingen av samfunnet.

– Skolen skal både være åpen og ta inn over seg samfunnets behov, samtidig som skolen skalt ta på alvor at den også forvalter behov samfunnet ikke umiddelbart har eller vet at det har, mens som likevel er med på å tilføre grunnleggende styrke for framtida. Her finnes det få klare svar, men spørsmålene er gode, var filosofens sluttappell.