Vi har klart det igjen! Radarparet Børresen – Malmhester har i forbindelse med "På Kanten, den norske filosofifestivalen i Kragerø" gjestet oss nok en gang, og hatt to fulle dager med filosofi for barn fra grunnskolen 1–8, og videregående skole.

Beate Børresen er magister i idéhistorie og arbeider med RLE og filosofi ved Høgskolen i Oslo. Bo Malmhester er svensk pedagog med 25 års fartstid i svensk videregående skole med bl.a. filosofi og pedagogisk drama. Han arbeider med å utvikle strukturert samtale og tenkning hos mennesker, og har gjennomført et 6-årig prosjekt i den svenske skolen. Sammen har disse to skrevet bøkene: La barna filosofere (2003), Tenke sammen (2006), og Filosofere i barnehagen 8 2008.) Fra 2005–2007 ledet de et nasjonalt prosjekt om filosofi i skolen i skolen fra Utdanningsdirektoratet.

Ved hjelp av sokratisk samtalekunst får Bo og Beate barn og unge til å stille spørsmål og undre seg, og sier selv at ingen spørsmål er for dumme, eller for enkle, men spørsmål som leksikon kan gi svar på er ikke av filosofisk art. Metodene de bruker er flotte måter å få i gang fantasi, refleksjon og selvstendig tenkning på barn og unge. På barnetrinnet og i barnehager, helt ned til 3-års alderen, blir spørsmål/påstander byttet ut med bilder. Fordi arbeidsmåten legger vekt på filosofi som noe man gjør, er filosofi på denne måten også for folk som ikke er filosofisk skolert og altså også for barn i alle aldre. Filosofi i skolen skal være et "gjørefag" med arbeidsmåter som hjelper elevene med å utvikle kritiske og muntlige ferdigheter, og som får fram nytten av og gleden ved å lytte og tenke, alene og sammen med andre.

For å visualisere for 1–2 klasse ble det brukt fine, glansede bilder som forestilte noe som gikk fort eller sakte, eller kanskje noe midt imellom. Eks. maur, rakett, mennesker. Dette var oppvarmingen. Alle fikk utdelt et bilde og en og en måtte legge bildet sitt på den ene eller andre siden av et tau som i hver ende hadde merkelapp med "fort" – "sakte." Det ble forklart hva som sto på lappene, men flere førsteklassinger leste stolt og uoppfordret hva det sto.

Eleven måtte forsikre seg at alle hadde sett bildet før det ble lagt ned, og hver gang bildet ble lagt på den ene eller andre siden, eller på midten av tauet, ble det spurt om alle var enige i plasseringen. Det var 23 første og annenklassinger selvsagt ikke! Uenighet måtte argumenteres for med fordi……… Spenningen økte hver gang en av de "uenige" flytta bildet nærmere midten, eller kanskje helt over til den motsatte siden. Ville bildet bli liggende nå????

Festivalens tema var penger, og i neste omgang ble elevene spurt om de ville betale mye eller lite for eksempel for utrydding av ville tigre. Her gikk bildet fra den ene enden til den andre, alt etter som hvor redde noen var for tigre! Enkelte klarte å se det i et større perspektiv og ga gode argumenter for hvor verdifullt det var å ha ville dyr i vår fauna, og derfor måtte det betales dyrt for å beholde dem. Ikke overraskende utløste bildet av et spøkelse høye lyder og sterke meninger. Noe så skummelt gikk det ikke an å betale penger for, og dessuten fantes det ikke spøkelser, så da så! Andre mente at de skulle gjerne betale masse for å se et spøkelse! Utrolig artig å høre på.

I 4. klasse ble spørsmålene om mye/lite betaling byttet ut med vanskeligere problemstillinger. For eks.: Hvor vil du plassere betaling for et hjerte? På dette klassetrinnet viste det seg at mange av elevene hadde lært seg refleksjon på et litt høyere nivå, og fant fram til at forskjellen på å betale mye eller ingen ting var avhengig av om du hadde et friskt eller dårlig hjerte. Bra!

Elever på videregående trinn fikk påstander ferdig servert på lapp, to og to sammen. I to ringer hvor det i den ene sto "enig" og i den andre "uenig" skulle lappene plasseres. Her kunne elevene ved å argumentere for hvorfor de var enige/uenige og legge lappen over på motsatt av side. Påstander som: Vi kan få alt for penger – Man kan kjøpe seg glede/venner – Skjønnhet kan veksles i penger, avstedkom mye farting fram og tilbake med gode begrunnelser for hvorfor side måtte byttes, ofte med gode kommentarer av både elever og lærer, som kalte på smil og latter i ellers alvorlige settinger. Som når Bo, som er svensk, sa til en gutt som ikke hadde sikret seg full oppmerksomhet av medelever før han snakket, sa: "Sjekk tjeiene!" Eller når alle som var uenige måtte reise seg, og en av de største blant dem kikka truende på dem som satt og var enige i fremsatte påstand, sa: Skal vi sloss, eller! Stort engasjement.

Uansett klassetrinn ble elevens navn bytta ut med et tall, og tallrekka ble øvd på fram og tilbake slik at alle ble sikre på hvilket tall de hadde som navn. Terning ble brukt når noe skulle sies, og kom tallet til en som hadde snakket flere ganger ble det omkast. En sikker måte på at flere ble hørt. Eleven kunne si pass hvis det han eller hun ville si allerede hadde blitt sagt. Det ble presisert at ingen skulle ha handa i været når en annen snakket for ikke å forstyrre, og av respekt for eleven. Dette er vanskelig for de yngste som er vant til å måtte ha handa opp for å bli hørt, og ofte er utålmodige. Men tilbakemeldinger fra elevene når de ble spurt om hva de hadde lært etter bare en drøy time med filosofi, var fra mange nettopp det at de hadde lært at det var viktig å lytte til det andre hadde å si, og at det var viktig å kunne si hvorfor de mente det de sa. Altså var det viktig å høre på andre, og å kunne argumentere, ikke bare si seg enig eller uenig. Kommentar fra lærer var: Det er et framskritt for menneskeheten at dere har lært dette! Ikke vanskelig å si seg enig i.

På spørsmål til de eldste under evaluering til slutt om hva som hadde vært vanskelig var svarene bl.a.: – tenke dypere enn påstanden – at det fantes flere tolkninger – lytte til andre. Eksempel på eksempel ble gitt på at filosofi fra skolestart, og sikkert før det også, er med på å utvikle tenkeevne, refleksjon og ikke minst, i den verden vi lever i dag, vise respekt for hva andre måtte mene og tro. Vil innføring av filosofi i skolen også kunne ha en oppdragende effekt på vår ungdom? Jeg tror nettopp det i vår tid hvor det snakkes høyt om manglende disiplin og respektløshet på mange arenaer, ikke bare i skolen. Så, JA, Vi vil ha filosofi i skolen!