Direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim er bekymret for tall om frafall som kommer fram i årets Utdanningsspeil. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)

Ifølge direktoratet er det læringsresultatene fra grunnskolen og hjemmebakgrunnen til elevene som er de viktigste årsakene til at mange elever og lærlinger faller ut av videregående opplæring.

– Kommunene må nå sette inn tilstrekkelige ressurser på de grunnleggende ferdighetene i grunnskolen. Det må bankes inn hos alle rådmenn og ordførere at alle grunnskoler må ha eksperter på lesing, skriving og regning, sa Skarheim.

Det viser seg at mye av frafallet skyldes at elevene ikke klarer fagene på videregående, og dermed må innsatsen settes inn i grunnskolen, mener Skarheim.

Bare 75 prosent fullfører

Tallene i Utdanningsspeilet viser at bare 75 prosent av dem som går på studieforberedende, fullfører på normert tid, 82 prosent fullfører innen fem år. I fag- og yrkesopplæringen fullfører bare 40 prosent på normert tid og ca. 60 prosent etter seks år. Det er de tre nordligste fylkene og Hedmark som har mest frafall. Oppland har minst. Tallene viser også at elever med foreldre med høyere utdanning fullfører i større grad på normert tid enn elever med foreldre med videregående og grunnutdanning. Dette gjelder både for elever på studieforberedende og yrkesfaglige studieretning.

Foreldrekampanje

Skarheim mener det er bekymringsfullt at elevenes resultater har så mye med foreldrenes bakgrunn å gjøre.

– Skolen må i større grad stå på egne ben. Skolen må bli flinkere til å sørge for at alle, uansett foreldrebakgrunn, fullfører skoleløpet.

Han viser til Sogn og Fjordane, som har klart dette. Der har elevene gode resultater til tross for at fylket har en befolkning med forholdsvis lav utdanning. Skarheim varslet en kampanje, blant annet i samarbeid med Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG), der budskapet må være at foreldre som ikke selv har høyere utdanning også må bli flinkere til å støtte og motivere barna sine til skoleinnsats.

– Foreldrene må stå for motivasjonen og skolen må stå for undervisningen, sier Skarheim.

Bedre vurderingspraksis

En annet moment som kommer fram i tallmaterialet i Utdanningsspeilet, er at lærerne i for liten grad greier å formidle til elevene hva de skal gjøre for å bli bedre i et fag. Av lærerne som har vært med i prosjektet "Bedre vurderingspraksis" sier 96 prosent at de forteller hver enkelt elev hva han eller hun kan gjøre for å bli bedre i et fag og hva han/hun mestrer. Bare omtrent halvparten av elevene, som har deltatt i det samme prosjektet, sier de vet hva de må gjøre for å bli bedre.

– Dette viser at lærerne må bli mye flinkere til å formilde slike ting til eleven, mener Skarheim.

FAKTA:

Utdanningsspeilet

Utdanningsspeilet er en analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge. Publikasjonen utgis årlig av Utdanningsdirektoratet. Publikasjonen inneholder fakta om grunnopplæringa, læringsutbytte, læringsmiljøet, ressursbruk, elevtall og kvalitetsutvikling i norsk skole. Les mer på: http://www.udir.no/Nyheter/Utdanningsspeilet-2008/