Debattinnlegget er en reaksjon på denne artikkelen: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20722.aspx
Dette ønsker tydeligvis Arly Hauge, utdanningssjefen i Vest-Agder. Han begrunner dette utelukkende ut fra økonomiske årsaker. Lærerne og elevene er ikke spurt. Man burde forvente at for en utdanningssjef skulle elevenes læringsutbytte være viktigere enn økonomiske innsparinger.
I forbindelse med møteinnkallingen til Hovedutvalgets for kultur og utdanning 28. mai konkluderer han slik: "Alle skoler vil derfor måtte supplere nettbaserte læringsressurser med bøker, men mengden nyinnkjøp vil reduseres og en vil etter hvert klare seg med klassesett i stedet for at hver elev skal ha sin egen bok. Noen klassesett vil det nok alltid være behov for".
Hauge regner ut at bare i norskfaget vil overgangen til digitale læringsmidler kunne gi en besparelse på 15,5 millioner per år for fylkeskommunene. Hauges utspill er etter vedtak fra Kunnskapsdepartementet som har tatt initiativ og gitt startkapital til det interfylkeskommunalt eide Nasjonal digital læringsarena (NDLA), som gradvis skal utvikle gratis tilgjengelige læringsmidler for elever og lærere i alle fag.
Gjennomføres Hauges og departementets planer, vil forlagene slutte å utvikle nye lærebøker. Etter noen år vil vi få et offentlig eid forlag som har monopol på å lage læremidler. Skolene vil ikke ha noen valg, verken når det gjelder valg av medium eller innhold. Staten vil uten konkurranse kunne utforme sin offisielle versjon av temaer innen fag som historie, samfunnsfag og norsk. Dette er et demokratisk problem, og det er et pedagogisk problem.
I siste nummer av "Bedre skole" (nr. 2/09) refereres det til førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun sier: " Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Muligheten for at teknologien svikter, skaper usikkerhet. At vi blar og kan ta på sidene, kontra det at vi klikker og så skjer det noe på skjermen, har innvirkning på evnen til innlevelse og oppmerksomhet. Aktivitetene vi må gjøre på en datamaskin som ikke er knyttet til selve lesingen, forstyrrer den mentale innlevelsen. Leseren mister helheten og deler av det fysiske aspektet. Boka har en fysisk substans som gir en annen ro. Teksten beveger seg ikke i forhold til mediet på papir. Det gjør den på skjermen".
Anne Mangens synspunkter bekrefter det mange lærere og elever erfarer daglig i klasserommet. Det er slitsomt å lese lengre tekster på skjerm. Da tar man heller en utskrift. Og hva skal elevene med hundrevis av løsark til erstatning for bøker?
Det er ingen tvil om at digitale hjelpemidler er et bra supplement til trykte medier. Det er kombinasjonen mellom bruk av bøker og datamaskiner som vi opplever er fruktbar. Forlagene har også lagt vekt på å utvikle nettsider knyttet til sine lærebøker.
Men en nesten fullstendig overgang til bare bruk av digitale læremidler, vil få store konsekvenser. Undervisningen vil bli lite variert, og mange elever vil få større problemer med å konsentrere seg. Elever og lærere må stirre på en skjerm store deler av dagen. Dette kan få helsemessige konsekvenser som ingen har utredet.
Konsekvensen av innkjøpsordingen av gratis læremidler i videregående skole vil altså bli dramatiske uten at de involverte partene har hatt mulighet til å ytre seg.
Hovedutvalget for kultur og utvikling vedtok 28/5 enstemmig å støtte opprettelsen av NDLA. Saken skal behandles i fylkestinget 16. og 17. juni. Politikerne i fylkestinget må være klar over at en ukritisk støtte til NDLA får som konsekvens at vi får et offentlig læremiddelmonopol som på sikt vil fjerne bruken av bøker i skolen, med de høyst usikre følgene dette får for elevenes læringsutbytte og arbeidsmiljø.
