Må gjenreise lærerens autoritet
– De gode gamle lektorene er blitt plassert i hjørnet som veiledere så de ikke forstyrrer elevenes læring, sier Torkil Åmland (Frp).
Torkil Åmland (Foto: Marianne Ruud)
Torkil Åmland med sin "lille røde". Professor Kåre Skagens bok "Læreren som elsket å undervise." (Foto: Marianne Ruud)

Åmland, som er lektor og delegat fra Hordaland, tok et kraftig oppgjør med skolepolitikken på Frps landsmøte.

– Det er ikke lærernes skyld at det går så dårlig med den norske skolen. Det er politikernes, sier Åmland når Utdanning møter ham rett etter at han har holdt et flammende innlegg fra talerstolen under programdebatten. På talerstolen sa han:

–  Veldig inspirert

– Hvor ble det av de gode gamle lektorene som elsket sitt fag og underviste med lidenskap? Jeg hadde en tysklærer som var så nidkjær at han truet meg med erstatningsansvar for alle de røde kulepennene han slet ut på å rette prøvene mine. Han forsøkte å få banket inn i meg den tyske grammatikken og bar seg høylytt når leksen ikke var gjort eller verbene bøyd feil. Hans timer var ikke alltid morsomme, men jeg kan ikke fri meg fra at jeg savner ham, sa Åmland.

– Mange av de gamle lektorene har bukket under for det nye "pedokratiets" jernlover. I de nye reformene skal elevene ta ansvar for egen læring. Læreren er blitt en veileder som helst skal stå i hjørnet for ikke å forstyrre elevenes læring. Lærerne er blitt usynlige og elevene gjør som de vil. Vi er europamestre i bråk og uro og har store problemer med mobbing. Den gode gamle lektoren er enten førtidspensjonert eller har gått over til jobb i næringslivet, sa han.

På spørsmål om innholdet i den "lille røde" boka kommer med i hånden får vi vite?

– Dette er professor Kåre Skagens bok "Læreren som elsket å undervise". Jeg er veldig inspirert av den boken, sier Åmland.

–  Kunnskapsløftet er sentralstyrt og byråkratisert

Åmland mener mye er bra med Kunnskapsløftet, men han er på linje med et stort flertall av sine lærerkolleger i synet på hvordan reformen har utviklet seg:

– Jeg er sterkt kritisk til at alt skal måles, reguleres, evalueres, kvalitetssikres og rapporters.

Skolen er blitt sentralstyrt og byråkratisert, sier han.

Åmland mener Fremskrittspartiet, som er et parti som er imot offentlige inngrep, må gå i spissen for å fjerne mange av de reguleringene som ikke gjør skolen bedre.

– Lærerne må få bruke mer tid på undervisning og mindre på rapportering. Skolen må få styres nedenfra og opp. Resultatene skal måles – ikke alt det andre. Om skolen er privat eller offentlig spiller ingen rolle, så lenge den fungerer og elevene lærer, mener Åmland som selv har vært rektor ved to friskoler i Bergen.

– Frp går inn for likestilling mellom offentlige og private skoler med 100 prosent finansiering fra staten. Det skal også være lov for skoleeier å ta ut utbytte. Hva synes du om det?

– Jeg synes at eventuelt overskudd først og fremst skal få komme elevene til gode. Jeg vil ikke ha noe forbud mot å ta ut utbytte, men det at eierne skal kunne ta ut utbytte har ikke vært noen stor sak for meg, for å si det sånn, sier Åmland diplomatisk.

Har bakgrunn fra kristne skoler

Torkil Åmland var i åtte år rektor ved den kristne grunnskolen til den karismatiske menigheten "Levende ord", en frimenighet som pastor Enevald Flåten etablerte på Jæren på 1980-tallet. Menigheten er kjent for sitt konservative syn i saker som omhandler likestilling, homofili og konflikten mellom Israel og palestinerne.

Den kristne grunnskolen ble etablert i 1990. I 2006 var menigheten preget av økonomisk uorden, lederstrid og nedgang i medlemstallet. Enevald Flåten ble samme år sagt opp og fikk en sluttpakke. Misjonsleder Olav Rønhovde overtok midlertidig og i 2008 ble han ny hovedpastor for menigheten. Friskolen ble etter dette et samarbeidsprosjekt mellom flere menigheter i Bergen. Den følger vanlige læreplaner, men det kristne budskapet er sentralt. Nå skal friskolen åpen for alle kristne og den har fått navnet "Bergen Kristne Grunnskole". Friskolen har dette skoleåret 210 elever ifølge skolens egen hjemmeside.

Åmland har også vær rektor ved den kristne friskolen Kristianborg videregående skole på Minde i Bergen. Den 22. mai 2008 ble det vedtatt å avvikle skoledriften fra høsten 2008. Begrunnelsen var lav søkning til skolen.

Solhjell har ikke gjort lekser

Åmland er kritisk til at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell nå presenterer egne opplegg for flinke elever som en nyhet.

– Dette ble jo vedtatt av Stortinget for fire år siden. Fra i fjor skulle ordningen være permanent. Har ikke kunnskapsministeren gjort hjemmeleksen, undrer Åmland.

Alle er enige om at det er viktig med tilpasset opplæring. Men hva med innholdet?

– Hvorfor må de som skal bli snekkere, rørleggere, elektrikere og kokker bruke masse tid på å analysere Ibsens dramaer og tolke moderne dikt? La snekkerne få snekre, kokkene koke og bokormene lese. Da respekterer vi hver enkelts egenart og evner, mener Åmland.

Han hevder regjeringen har svart blankt på en rekke spørsmål om hva som bør gjøres med norsk utdanningssystem. Derfor synes han det er på tide at Frp får slippe til.

Åmland kan bli stortingsrepresentant

Torkil Åmland er 5.-kandidat på Frps stortingsvalgliste i Hordaland. En artikkel i tidsskriftet Minerva fra 15. mai i år har sett på et gjennomsnitt av de siste 11 meningsmålingene for Hordaland. Den viser stor fremgang for Frp. Partiet ville vært størst med en oppslutning på 28.1 prosent. Ap ville vært på andre plass med 27,6 prosent. Det viser at Åmland har en reell sjanse til å komme inn på Stortinget ved valget til høsten.

– Jeg er på en usikker plass, så jeg vet ikke helt om jeg når opp, sier Åmland beskjedent.

For tiden er han nestleder i Frp i Bergen. Øverst på Frps liste står Arne Sortevik. Han var partiets utdanningspolitiske talsmann i forrige stortingsperiode.


Kommentarer:
Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: