Vinner av Abelprisen, Mikhail Gromov, mener at engasjerte lærere er viktig at matematikkundervisningen skal bli god. (Foto: William Gunnesdal)

Årets Abelprisvinner Mikhail Gromov møter Utdanning etter at Kong Harald i den Gamle Logen i Oslo hadde overrakt Gromov det synlige beviset på prisen: En glassplakett med portrett av Abel og en sjekk på seks millioner kroner.

– Lærerne bør ha en eller annen måte å få tatt vare på de erfaringer de gjør, for eksempel gjennom å formilde dem gjennom et tidsskrift, antyder prisvinneren.

Vi kunne fortelle at matematikklærerforeningen i Norge har faktisk et slikt tidsskrift – "Tangenten". Og det syntes han var bra.

Det var mor som inspirerte

– Hvordan ble din interesse for matematikk tent?

– Da jeg var ganske ung, ga mor mi meg ei bok med tall og figurerer, og den var jeg svært opptatt av. Da jeg kom i skolen, var jeg interessert i å løse oppgaver. Og senere, da jeg kom videre opp i skolesystemet, omfattet interessen min også kjemi og fysikk, forteller prisvinneren.

– Har du noen ganger underveis i din forskning følt at du har møtt en vegg?

– Ja, en slik vegg opplever man som matematikkforsker 99 prosent av tida. Du vet ikke hvordan du skal komme deg videre. Men ved erfaring stopper man ikke opp like ofte som i yngre dager. Man har lært seg måter "å gå rundt" veggen. Forskere innen matematikk har ikke tradisjon for å snakke til andre om det de har lykkes med. Derfor er det viktig med tidsskrifter der en kan dele de gode erfaringene de enkelte matematikerne høster, sier Gromov.

Abelprisen

– Hva var din reaksjon da du fikk melding om at du var tildelt årets Abelpris?

– Jeg trodde ikke det var sant. Det måtte være en spøk, var min første tanke, sier Gromov.

– Hvilken betydning tror du Abelprisen har for matematikkfaget?

– Prisen vil helt sikkert skape økt interesse for matematikk. Den signaliserer at matematikk er viktig. Den får dermed samme effekt som Nobelprisene. Det er også flott at Abelprisen er supplert med priser for de unge og for lærere. Det var en fin opplevelse å være til stede på Oslo katedralskole i går der disse andre prisene ble delt, sier Gromov, med henvisning til KappAbel-prisen og Holmboeprisen.

Så kommer han med et hjertesukk som sikkert deles av mange norske lærere:

– Lærerne må få tid til å være sammen med elevene, og ikke bruke masse tid til papirarbeid, for god interaksjon mellom lærer og elev er helt avgjørende for å få til et godt læringsutbytte.

Et utfordrende spørsmål

– Tror du at finanskrisen er en kombinasjon av misbruk av matematisk kunnskap og lav etisk standard blant skolerte finansfolk?

– Det vet jeg ikke, men de som arbeider med finanser, har ikke gode nok matematikkunnskaper. Det at politikere uttaler seg om økonomi oppleves ofte absurd, fordi de har så dårlig forhold til tall. Etter min mening er det synd at så mange begavede folk satser på et arbeid innen finans istedenfor innen vitenskap. At man gjør noe kreativt, er viktig, bare tenk på pionertida innen romfart i USA. Nå er den over, og det har ført til at det samfunnet har stagnert, sier Gromov.

Om Gromov

• Mikhail Leonidovich Gromov er 65 år gammel.
• Han er født i den lille byen Boksitogorsk øst for datidas Leningrad (St. Petersburg).
• Han forlot Sovjetunionen i 1974 og ble professor ved New York University.
• I 1981 flyttet han til Paris, der han året etter fikk et fast professorat ved Institut des Hautes Études Scientifiques i Bures-sur-Yvette.
• Han har fått en rekke priser for sine matematiske arbeider. Det er geometri som er Gromovs store innsatsfelt.