En lærer på en skole i Sortland kommune forteller til avisa Vesterålen at en skyteepisode som den ved Kanebogen skole i Harstad like godt kunne ha skjedd på Sortland. For noen år siden var det en gutt som hadde våpen med på skolen.

Læreren vil være anonym, for ikke vil blir gjenkjent i sitt arbeidsmiljø for sine uttalelser. Han har tjue års skoleerfaring i Sortland.

– Atferdsproblemene er urovekkende store, og skolene får ikke skikkelig hjelp til å takle dem. Den hjelpa en får, er en assistent, og vedkommende er ofte ufaglært. Lærerne opplever drapstrusler fra elevene, og elever er voldelige, sier denne læreren, som selv er blitt slått.

Vedkommende anslår at om lag fem prosent av elevene har alvorlige atferdsproblemer. De andre elevene lider under at så mye ressurser brukes på de få som skaper problemer. Denne situasjonen påvirker hele arbeidsmiljøet på skolen i negativ retning.

– Problemene blir ikke skapt i skolen, de skyldes som oftest hjemmeforholdene, mener vedkommende. På et så lite sted som Sortland kjenner ofte lærerne til hvordan elevene har det hjemme. Og ber vi om hjelp fra PPD, er ventetida der lang, for der skylder en på underbemanning, sier læreren. (PPD = Pedagogisk-Psykologisk Distriktstjeneste)

Læreren skulle ønske at de vanskelige elevene – og det gjelder kanskje så mye som fem prosent av dem – kunne få et tilbud utenfor den ordinære skolen.

– PPD ikke et akuttsystem

Dette sier Stig Halse til avisa. Han er leder av PPD Vesterålen. Han er enig i at PPD ofte kommer for seint inn i bildet. Men der har man lite ressurser. Tidligere hadde tjenesten to stillinger som var øremerket arbeid med elever som hadde atferdsvansker. Nå er disse stillingene inndratt. Senteret bruker ifølge Halse en tredel av ressursene på arbeidet med atferdsvansker. De kan skyldes at barn har vansker med å forholde seg til omverden, kanskje fordi hjemmet er gått i oppløsning, eller de kan ha store personlighetsforstyrrelser.

Halse er imidlertid ikke enig at andelen elever som ikke burde være i den ordinære skolen, er så stort som den intervjuede læreren antyder. Andelen kan heller måles i promille.

– Men den beste kompetansen finner vi nok ikke hos ufaglærte assistenter, sier Halse.

Rektorer er også bekymret

Vidar Halvorsen er rektor ved Sortland ungdomsskole. Han mener at vanskelige ungdommer burde bli tatt ut av skolen en periode. Når det skjer i dag, skyldes det oftest at det er akutte problemer i hjemmet. Denne muligheten burde kunne benyttes oftere. Halvorsen har erfart at ungdommenes språk er blitt råere, flere har psykiske problemer og flere sliter med familieforholdene.

– Jeg får saker der lærerne burde ryddet opp på stedet, men de føler seg umyndiggjort, sier han til avisa.

– Flere elever kunne ha trengt en pause

Det sier rektor Kristine Steffensen ved Lamarka skole, som er en fulldelt barneskole. Også hun sier at det som tilbys av hjelp når elever har atferdsvansker er ufaglærte assistenter. Og det er den hjelpa som man tilbyr personer, som på lang sikt vil kunne koste samfunnet store summer.

– Hjelpeapparatet bruker mye tid på å beskrive situasjonen, men mindre tid anvendes på tiltakene for å bedre situasjonen, sier hun til journalisten i avisa Vesterålen.