Tora Aasland bød på bløtkake da det viste seg at søkertallene til lærerutdanningen var de beste på flere år. (Foto: Marianne Ruud)

Mandag inviterte minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, til bløtkake i departementet. De inviterte var partnerne i kunnskapsdepartementets lærersatsing GNIST.

– Vi er glade for de høye søkertallene og er overbevist om at kampanjen er en medvirkende årsak til de gode resultatene. Vi har invitert dere hit for å takke for innsatsen. Nå håper vi at søkertallene fortsetter å holde seg like høye i årene som kommer, sa Tora Aasland.

– Flere søkere fører ikke automatisk til flere studieplasser. Kommer det penger til det også?
– Ja, vi lovet at vi skulle følge med på søkertallet i forbindelse med revidert statsbudsjett som kommer i mai. Når vi nå har sett at søkningen har økt med 35 prosent, vil vi også øke antallet studieplasser. Hvor mange og fordelingen av dem kan jeg selvsagt ikke røpe før budsjettet legges fram, sier Aasland til Utdanning.

Fordeling er vanskelig
Et hodebry for statsråden vil være fordelingen av studieplassene. For mens enkelte høgskoler i distriktene har færre søkere enn plasser, har for eksempel Høgskolen i Oslo to og en halv søker per plass. Spørsmålet blir derfor hvordan departementet har tenkt å fordele plassene. For det er ikke gitt at en student som vil studere i en by flytter ut til distriktene.
– Noen søkere har sykepleie som andrevalg i stedet for et annet studiested. Andre velger å ta fag på universitetet. Derfor er det ikke gitt at alle ledige studieplasser i lærerutdanningen fylles opp, sier Knut Patrick Hanevik ved Høgskolen i Oslo.

Kan ikke tvangsflyttes
– Har dere kapasitet til å ta inn flere studenter?
– Ikke per i dag. Men dersom vi får beskjed om at det skal opprettes flere plasser, begynner vi selvsagt å lete etter egnede lokaler og mer personale, sier Hanevik.

– Hvor mange studenter kan du tenke deg?
– Jeg kan tenke meg rundt 60 nye studenter. Det betyr fire-fem nye stillinger også. Men skal dette gjøres, må vi ha beskjed raskt, slik at vi får forberedt oss. Vi må også ha beskjed før studentene takker ja til studieplasser andre steder i landet, sier Hanevik.
Det er særlig de store byene Oslo, Bergen og Trondheim som har mange søkere.

– Jeg håper høgskolene i distriktene får fylt opp plassene sine. Samtidig mener jeg at dersom Aasland har tenkt seg mange nye lærere, må hun opprette plasser i Oslo, Bergen og Trondheim dit størsteparten av studentene ønsker seg. Tendensen til at unge vil studere i bygene har holdt seg i flere år. Vi kan tross alt ikke tvangsflytte dem, sier Hanevik.

Færre førskolelærere
Til førskolelærerstudiet er det derimot nedgang i søkertallet.

– Nedgangen er ikke så stor, så jeg tror vi er omtrent der vi skal være. Men det er også behov for flere førskolelærere, konstaterer Aasland.
Blant gjestene var Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet, Petter Skarheim, leder i Utdanningsdirektoratet, Knut Patrick Hanevik, dekan ved lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo, Håvard Vederhus, leder i Elevorganisasjonen og Philip Andreas Lyding og Stine Holtet, henholdsvis leder og nestleder i Pedagogstudentene. Også kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var til stede, nettopp returnert fra pappapermisjon.

Flere menn
– Det er også gledelig at økningen i mannlige søkere til allmennlærerutdanningen er på 50 prosent. We are back, konstaterte en begeistret Bård Vegar Solhjell.
Også han håper tendensen med høye søkertall holder seg.

– En økning på 35 prosent hvert år skal vi kanskje ikke håpe på. Det kan ende med mageplask. Men med det store behovet vi har for flere lærere i årene som kommer, bør søkertallsveksten til lærerutdanningen fortsette, sa Solhjell.