Læreryrket er viktig og utdanningsn er lang, men lønna strekker ikke til, sier Anne-Christine Bøe Skarsmoen og Jon Inge Maridal. (Foto: Tom-Egil Jensen)

Denne artikkelen er hovedopppslaget i Utdanning nummer 8 - 2009.

– Jeg synes ikke jeg tjener dårlig med cirka 21.000 kroner utbetalt etter skatt, men det står ikke i forhold til at jeg har fem års utdanning. Sammenlignet med det private næringsliv, tjener vi dårlig. Lønna tilsvarer ikke det store ansvaret, og det vil kanskje heller ikke den framtidige pensjonen gjøre, sier adjunkt Jon Inge Maridal ved Nordby ungdomsskole i Ullensaker i Akershus som svar på Utdannings spørsmål om hvordan man kan rekruttere flere til læreryrket.

Med husgjeld, bilgjeld, studiegjeld og to barn i barnehage og skolefritidsordning kommer Maridal ut med 1500 kroner i minus hver måned. Heldigvis har han ei kone i lønnet arbeid som hjelpepleier, så det går rundt, forklarer han.

– Hvorfor har læreren tapt status?

– Internasjonale undersøkelser og norske elevers plassering har vært i medias søkelys. En skal lete lenge før en finner en gladsak. Samfunnsutviklingen har kanskje også bidratt, mener Maridal, og kollega Anne-Christine Bøe Skaramyren er enig. Hun underviser i naturfag, matematikk og mat og helse, og er kontaktlærer for 9. trinn.

– For noen tiår siden var presten, læreren og legen hovedpersoner i bygda. Med dagens velferdssamfunn synes mange at skole ikke er så viktig. Inntakskravene i videregående skole er ikke så høye, og alle får plass. Får du ikke eksamen, kan du tjene penger likevel. For noen tiår tilbake satt læreren på kunnskapen, nå er læreren mer tilrettelegger. Skolen har fått en ufortjent dårlig status. Og "alle" mener noe om skolen, for de har jo gått der selv, sier Maridal.

– Det som kan øke statusen, er å få fram viktigheten av det arbeidet vi gjør. En lærer er som en mellomleder i en stor norsk bedrift. Ved vår skole er det 360 elever og 34 lærere, som en stor bedrift i ei norsk bygd. Vi utdanner dem som skal ta over morgendagens samfunn, sier Maridal.

– Vi skal være oppdragere, lære elevene folkeskikk, være sjelesørgere både for de unge og av og til for foreldrene. En utvikling som kanskje ikke er positiv for lærerne, sier Bøe Skaramyren.

Både Maridal og Bøe Skaramyren er svært fornøyde med å arbeide med unge mennesker.

– Skrekkhistoriene fra media stemmer ikke. Jeg ble positivt overrasket over hvor hyggelig det er å være lærer og hvor lite tull og tøys det er blant elevene. Men mange sier: "Tør du det? Det må være kjempetøft". Og venner spør hvordan jeg orker å være i skolen, sier Maridal.

– Hovedinntrykket er at elevene er en herlig gjeng med individer. Hadde jeg ikke gått i pluss, hadde jeg ikke gjort dette, sier han.

– Den morsomme jobben er den med elevene. Det pålagte papirarbeidet er ikke så morsomt, men det er hyggelig å høre at elevene har savnet meg når jeg har vært syk, sier Bøe Skaramyren.

– Søker utfordringer

– Jeg er interessert i å jobbe med barn og unge og er glad i å formidle. Jeg må ha en jobb der jeg har muligheten til faglig påfyll og får masse utfordringer. Valget var ganske lett å ta, sier leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Philip Andreas Lyding.

Ingen i hans familie er lærere. Grunnlaget ble kanskje lagt da han som ganske ung var aktiv i en ungdomsklubb og deltok i en internasjonal ungdomsorganisasjon og møtte unge fra mange land. Men han fullførte først en elektroutdanning, fant ut at det ikke var elektriker han ville bli, tok derfor ett års allmennfaglig påbygning og fikk studiekompetanse.

– Lærerne der snakket veldig positivt om sitt yrke og mente læreryrket var noe for meg. Derfor bestemte jeg meg for å søke lærerutdanningen.

Etter videregående skole fikk han testet ut sine lederegenskaper som instruktør i Forsvaret.

– Selv om det var overfor voksne mennesker, er overføringsverdien til unge mennesker ganske stor, mener han.

– Hvordan kan de gode erfaringer bringes ut til flere?

– Først må rådgivningstjenesten styrkes, slik at en sikrer at elevene gjør riktige valg. Dernest må en synliggjøre hva lærere faktisk får til. Yrket har så mange positive elementer som vi ikke ser, fordi det ikke er det positive som "selger" i media.

– Lønn en del av status

– Lønn har vært og er tema, spesielt fra vår side. Alle vet at rekruttering også handler om lønn, svarer Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland på Utdannings spørsmål om det er mulig å rekruttere lærere uten å tilby høyere lønn.

Hjetland fortsetter: – Når vi deltar i GNIST, er det fordi vi ønsker å bidra til økt status for læreryrket, at utdanning har et godt rykte, at yrket blir godt omtalt og at lønna er bra. Vi jobber nå mot en god lærerutdanning, der mastergrad kommer på plass om noen år. Stortingsmeldingen skal debatteres i Stortinget i april.

– Hvis den dagen kommer at tusenvis av unge søker lærerutdanning, vil flere få respekt for utdanningen og yrket. Derfor lar vi noen medlemmer være "ambassadører" for læreryrket. De skal fortelle om hvorfor de valgte læreryrket, og at det er krevende, utfordrende og morsomt å jobbe med barn og unge. Det har liksom ikke vært lov å si at en trives med å være lærer. I partnerskapet har vi lovet å "snakke opp" læreryrket i stedet for å "snakke ned". Profesjonsdebatten i Utdanningsforbundet passer fint inn i dette. Lærerne trenger dette. Vi klarer ikke å være enige om alt, og det skal vi heller ikke. Men vi skal bli enige om hvordan vi skal måle at vi går rett vei. Hvis det skal gå bedre, må vi ta et felles ansvar, også når det gjelder lønn og rammefaktorer rundt læreren.

– Politikerne har kanskje også bidratt til å snakke skolen ned?

– Media omtalte skolen svært negativt i fjor etter resultatet av PISA-testen. Når vi skal skape ny optimisme, må politikerne gjøre sin jobb, og KS og skoleeierne må lokalt i større grad forplikte seg til at skolene ikke taper i budsjettsammenheng. Byråkratisering av læreryrket gjør at mange snakker om læreryrket som "vondt og vanskelig". Derfor blir tidsbruksutvalget og arbeidet der viktig for oss.

– Hva kan medlemmene vente seg av årets lønnsoppgjør?

– Mellomoppgjøret i år skjer i ei tid med finanskrise, der mange i privat sektor har mistet jobben. Jeg har selv et veldig nært forhold til det fordi det har skjedd i mi hjembygd og min nære omgangskrets. Alle vet hva arbeid betyr for et menneskes selvfølelse, sier Hjetland og fortsetter: – Rammene ble i hovedsak lagt i tariffoppgjøret i fjor vår. Våre grupper vil tjene på det. Medlemmene i kommunal sektor er sikret et tillegg på 4,7 prosent, inklusive glidning og etterslep. Kampen i år vil handle om å få ut minst tilsvarende tillegg i Staten, Oslo kommune, Spekter, HSH (tidligere Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon). Både i KS og i andre tariffområder vil likelønn bli viktig. Det vil bli vektlagt i kravene som overrekkes.

Forventer kompromiss

– Hovedfokus i dette oppgjøret vil være pensjon. Her er det viktig å samle energien og kreftene. I denne saken er det ulike interesser internt mellom arbeidstakerorganisasjonene og mellom arbeidstakere og regjering. Vi har sagt at vi skal ha en bruttopensjon, 2/3 av sluttlønn, opptjeningstid på 30 år og en anstendig ordning for avtalefestet pensjon. Det vi vet, er at det resultatet som kommer ut etter forhandlingene og meklingen, vil være et kompromiss. Det skal være en pensjonsordning for hele offentlig sektor, ikke bare for Unio. Hvis vi ser på våre grupper, er særpreget at de kommer sent ut i arbeid. Derfor er 30 års opptjening så viktig for Unios medlemsgrupper. Det er også viktig for Unio-leder Anders Folkestad og meg at vi viser den nødvendige respekten for pensjonsforliket som sier noe om levealdersjustering og indeksering. Hvis Stortinget og regjeringen står ved sine vedtak om bruttopensjon og 2/3 av sluttlønn, må vi i framtida godta levealdersjustering og indeksering. Opptjening av pensjonspoeng i studietiden er også en tapt sak. Men i utredningen fra pensjonsutvalget som nylig var ferdig med arbeidet sitt, blir det slått fast at grunnlovsvernet gjelder for påbegynt pensjonsopptjening.

Hjetland legger til at det etter tilleggsprotokollen fra streiken i fjor ble nedsatt et utvalg som skal se om det er slik at lærerne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre grupper i kommunal sektor.

– Det er ingen grunn til å tro at det ikke er tilfellet. Dette skal det kompenseres for i tariffperioden fram til 2010. Mellomoppgjøret med pensjon, GNIST-samarbeidet og tilleggsprotokollen gir oss muligheter og utfordringer i 2009, som vi prøver å løse til beste for medlemmene, sier Helga Hjetland.

– Ikke nødvendig å snakke om lønn

– Jeg er helt sikker på at en kan ha en rekrutteringskampanje for å få flere lærere uten å snakke om lønn, sier stortingsrepresentant og skolepolitisk talskvinne Gerd Janne Kristoffersen (Ap).

– Lønn hører partene i arbeidslivet til. Det er umulig for politikerne å blande seg inn i forholdet arbeidstaker-arbeidsgiver. Det som er viktig, er å få sagt hvor vesentlig læreryrket er, motivere unge til å søke utdanningen, lærere som er i jobb og andre yrkesgrupper som vil bli lærere.

– Hva mener du om lærerlønna på litt lengre sikt?

– Det vil bli knapphet på lærere og ganske sikkert press på lønna. Det har jeg ikke noe imot, men kan ikke som politiker blande meg i det, sier Kristoffersen.

– Det er nødvendig med mange virkemidler for å heve statusen til læreryrket og få flere til å søke. Lønn er ett av disse, men det viktigste på kort sikt er å heve kvaliteten på lærerutdanninga slik at vi får en mer attraktiv utdanning, sier stortingsrepresentant Johannes Rindal (Sp).

Leder i KS, Halvdan Skard er også opptatt av å rekruttere flere lærere til en god skole.

– Det viktigste er at vi ikke "prater ned" læreryrket. Det fortjener ikke lærerne. Vi må sammen fortelle hvor givende, meningsfullt og krevende det er å være lærer. Når det gjelder lønnsnivået, mener KS at lærergruppen skal ha stort sett samme lønnsutvikling som andre i kommunene, men som kjent får gruppen en bedre utvikling ved mellomoppgjøret i år. For rekruttering er begynnerlønn viktig. Og vi har vært særlig opptatt av begynnerlønna, sier Skard og viser til noen eksempler: Fjorårets oppgjør førte til at en adjunkt får begynnerlønnen økt med nesten 40.000 til 349.000 i løpet av perioden 2008–2010. En adjunkt med tilleggsutdanning får over 55.000 mer til 364.000, en lektor over 60.000 mer til 381.400.

– Det er tankevekkende at adjunkter og lektorer i KS-området tjener mer enn tilsvarende undervisningsstillinger i staten, sier Skard.

Pensjonsreformen

• Lærere får folketrygd fra Nav og tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse. Folketrygddelen er vedtatt og innebærer:
• Alleårsregelen erstatter besteårsregelen. Med besteårsregelen legges de 20 årene med høyest inntekt til grunn. Med alleårsregelen teller alle år i lønnet arbeid.
• Indeksregulering. Pensjonen som før fulgte inntektsoppgjørene, reguleres heretter etter en gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst. Betyr at pensjon øker mindre enn lønn.
• Levealdersjustering. Pensjonen synker med høyere gjennomsnittlig levealder for årskullet.
• Folkepensjonen tjenes opp mellom 13 og 75 år og bygges opp til en pensjonsbeholdning. Jo lenger man jobber, dess høyere pensjon.
• Omsorgsarbeid og førstegangstjeneste teller med i pensjonsgrunnlag, men ikke utdanningstid.
• Mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen.

Avtalefestet pensjon

• I dag kan AFP tas ut fra 62 år. Fra 65 år får AFP-pensjonisten folketrygd eller tjenestepensjon, alt etter hva som er gunstigst. 30 år i full stilling gir minimum 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Ny AFP skal forhandles ved årets lønnsoppgjør.
• 14 prosent av undervisningspersonalet jobber til de er 67 år. Resten går av med avtalefestet pensjon eller blir uføretrygdet.

Offentlig tjenestepensjon

• Folketrygd samordnet med tjenestepensjon er i dag minst 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening som er 30 år i full stilling.
• Skal omfattes av indeksering og levealdersjustering.
• Skal forhandles ved årets lønnsoppgjør. Et partssammensatt utvalg har lagt fram flere modeller som det skal forhandles om. De mest aktuelle er:

1. Modifisert bruttomodell er en variant av dagens ordning der en garanteres et bestemt nivå på samlet bruttopensjon. Ordningen definerer en maksimal opptjeningstid. Pensjonsinntekten beregnes på bakgrunn av sluttinntekten. Tjenestepensjonen samordnes med ytelser fra folketrygden og AFP. Gir bedre uttelling for de med korte yrkeskarrièrer og er en fordel for de med stigende inntekter.
2. Påslagsmodellen der alle år i arbeid teller med. Ingen samordning med folketrygd og AFP. En fordel for dem som har hatt jevn inntekt hele livet, det vil si ikke lærere.

Grunnlovsvern

• Grunnlovsparagrafene paragraf 105 "Eiendom" og paragraf 97 "Tilbakevirkende kraft" forbyr at endringene i pensjon griper inn i opptjente rettigheter.

Læreres opptjeningstid

• En oversikt fra Utdanningsforbundet viser at 4 prosent av lærerne i grunnskolen og 3 prosent i videregående har 40 års opptjening eller mer. 30 prosent av lærerne i grunnskolen og 28 prosent i videregående har mellom 30 og 40 års opptjening. Yrkeskarrieren for allmennlærere starter i gjennomsnitt ved 28,8 år, for fag- og yrkesfaglærere 33,4 år.