Strtingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen skriver: "Vi har satt inn mange tiltak de siste årene for å styrke kvaliteten i skolen og for å styrke lærerrollen". Kan stortingrepresentanten vennligst liste opp hvilke tiltak det er? Jeg kan ikke si at jeg har sett noe særlig av dette i praksis. Det jeg opplever i praksis er: Læreren har ingen tillit fra sine overordnede, men mistenkeliggjøres hele tiden. Denne mistenkeliggjøringen gir seg uttrykk i at det innføres det ene byråkratiske tiltak etter det andre som skal kontrollere læreren inn i den ønskede lærerrollen. Det siste jeg har vært borti, er den formaliseringen av vurderingen som nå er forlangt. (Se annen artikkel). Det eneste resultatet av disse byråkratiske kontrolltiltakene er at eleven blir pålagt å rote bort tiden sin på utfylling av skjemaer og skriving av rapporter. Den tiden lærerne skulle ha brukt på kontakt med elevene og enkelteleven blir tatt fra dem. Det er etterhvert blitt mange slike kontrolltiltak, men det ser ikke ut til at overordnende bruker dem. Mitt inntrykk er at skjemaene og rapportene blir lagt i en skuff og aldri mer brukt. Altså rent unyttig byråkrati.
Læreren hadde inntil for noen år tilbake mye av tiden sin til forarbeid og etterarbeid, altså egentlig til planlegging av egen undervisning og oppfølging av elevene sine. Mye av den tiden er blitt tatt fra dem, og den har forsvunnet til lange møter der de styrende presenterer sine tiltak og ønsker og motepregede kampanjer med opphav i påfunn fra folk utenfor og over skolen. Det betyr mindre tid for læreren til å fornye seg og til gjennomtenkning av egen praksis. Og den mistilliten dette er uttrykk for, øker ikke lærerens lyst til å gjøre en innsats. Den gjør ham til funksjonær. Som gjør det han må, men som ikke får særlig lyst til å stå på i arbeid for fellesskapet. En arbeidstaker som arbeidsgveren ikke tror på mister fort lysten til å gjøre noe særlig for denne arbeidgiveren. Blir en velutdannet rørlegger systematisk mistenkt for ikke å gjøre jobben sin? Er ikke det normale at rørleggeren får jobben i tillit til at han utfører den? Eller må han fylle ut skjemaer om hvordan han utførte jobben, hva han gjorde da og da, og hvordan det ble gjort?  Stortingsrepresentanten skriver også: "I tillegg ønsker vi å åpne opp for andre yrkesgrupper i skolen". Skal disse erstatte lærerene, eller skal de inn for å hjelpe dem! Skal de betales av det ordinære skolebusdsjettet? I så fall snakker vi om enda en drastisk forverring. Men jeg har selv følt behovet for slik hjelp. Jeg har ingen utdanning i sosialkunnskap eller spesialpedagogikk. Elevene som er i en slik situasjon at de trenger sosial støtte eller spesialpedagogisk hjelp, blir i dag analysert og testet, og det blir produsert et dokument, og så blir de overlatt til skolen igjen, der kommunebusdsjettet bestemmer om de i det hele tatt får noen timer i støtte. Jeg kunne godt tenke meg at folk fra PPT og sosialetaten ble ansatt i skolen med ansvar for å følge opp att disse elevene ble tatt vare på. Det ville hjelpe lærere som i dag sliter med uro og utilpassede elever til å få mer tid til det de skal drive med: Drive faglig opplæring av elevene sine.
Å være elever vil si å bygge opp og ha tillitt hos den enkelte elev og hele gruppen. Å være lærer vil først og fremst si å hjelpe den enkelte eleven i å forstå. For å få til det må det være en personlig kontakt mellom lærer og elev, der eleven ikke er redd læreren, men føler at han trygt kan kommunisere om hva han kan og ikke kan, og om forhold som hemmer eleven. Viss ikke slik kontakt opprettes, kan ikke eleven lære. Samtidig må læreren kunne sitt fag: Han må vite hvordan man får elever til å forstå kompliserte sammenhenger i for eksempel matematikk, norsk, samfunnsfag .... ja, alle fag.I disse dager har staten bevilget millioner til leksehjelp. Viss denne leksehjelpen skal gis av ufaglært personell i skolefritidsotdningen, vil det komme lite ut av disse pengene.