Pedagogikkprofessoren fra lærerutdanningen ved Høgskulen i Volda sier vi trenger mer forskning på lærerutdanningen.
– Vi må forstå det som foregår i lærerutdanningen, hvis ikke er det vanskelig å gjøre noe, sa Haug i sitt innlegg på den nasjonale konferansen til Utdanningsforbundet om lærerutdanning, "Når utdanning møter yrke".
Rundt 300 frammøtte fikk høre Haugs meninger om lærerutdanningen.
– I den reformiveren som har vært i skolen de siste årene, har det ikke vært i satt i gang undersøkelser verken om det som er blitt satt i verk, eller det som har vært, sa Haug.
Doing without learning
Han trakk allikevel fram tre trekk ved den norske skolen.
1. Det er store variasjoner mellom klasser i måten det blir arbeidet på.
– Forskjellene er så store at det blir meningsløst å kalle det enhetsskole, sier han.
2. Høyt aktivitetsnivå, men med uklare mål.
– Det kan til tider virke som det å være aktiv er viktigere enn hva man skal lære av aktiviteten, sa Haug og lanserte begrepet "doing without learning".
3. Økt individualisering.
– Dette er nok den største forandringen som har skjedd. Man gjennomfører masse individuelt oppgavearbeid uten at det fører til mer individuell oppfølging av eleven, sier Haug.
Han mener konsekvensene er størst for de elevene med den vanskeligste bakgrunnen.
– Reproduksjonen av den sosiale bakgrunnen øker, og vi får ingen utjevning.
Haug sier man må passe på å definere hva lærerutdanningen faktisk kan gjøre noe med.
– Det er jo ikke lærerutdanningen sin feil at mange lærere må undervise i fag de ikke har utdanning i, eller at inneklimaet på flere skoler er så dårlig at elevene blir trøtte og får vondt i hodet, eller at det kuttes i antall stillinger, sier Haug.
– Trenger tettere oppfølging
Praksisopplæringen i lærerutdanningen har vært blant de aller mest debatterte temaene i forbindelse med regjeringens kommende stortingsmelding om lærerutdanningen. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) sa fra talerstolen at han anså praksis som det kanskje viktigste punktet i utdanningen, og at den er nødt til å være god og systematisk. Høyres Ine Marie Eriksen Søreide tar til orde for at lærerstudentene skal ha et lønnet praksisår som et ledd i utdanningen.
– Vi må bli flinkere til å koble teori og praksis, og studentene trenger tettere oppfølging mens de er i praksis, både fra campus og fra øvingsskolen, sier leder i Pedagogstudentene, Philip A. Lyding.
Instituttleder Elaine Munthe ved Institutt for lærerutdanning og spesialpedagogikk på Universitetet i Stavanger mener man må bli mer bevisst i praksisopplæringen.
– Er studentene i praksis for å praktisere det de har lært, eller er de i praksis for å lære å praktisere? Mine samtaler med de ansatte ved utdanningsinstitusjonene viser at det er forskjellige meninger om akkurat det, sier Munthe.
Kartlegger praksisskoler
Eli Gundersen, skolesjef i Stavanger kommune, mener skoleeierne må være mer med å ta et kvalitativt ansvar for praksisopplæringen. I Stavanger gjennomfører de flere kartlegginger hvert år for å få kunnskap om grunnskolene i kommunen, og de ønsker også å bruke denne kunnskapen til å velge praksisskoler.
– Men så er det et spørsmål om man skal velge skoler som har gode resultater i lesing og skriving, eller heller velge de som er bredt sammensatt etnisk og sosialt, eller kanskje de skolene som er gode på sosial utjevning. Eller rett og slett de skolene som har mest lyst til å være praksisskoler, sier Gundersen.
Hun mener imidlertid én ting er helt klart.
– Når de nyutdannede lærerne kommer ut, så må de ha et apparat som tar imot dem, avslutter Gundersen.
