Tre tillitsvalgte som er bekymret for skolen i Lillehammer: F.v. Berit Louise Eskerud, Monica Knapøien, Anne Grete Moen. (Foto: William Gunnesdal)

Martin reagerer på at man har vedtatt kutt uten å foreta noen analyse av de konsekvensene der får for elevenes undervisning når en stilling eller to blir fjernet ved en skole.

- Vedtaket fører til store omorganiserer på den enkelte skole, og tiden som går med til det belastes den enkelte skoleadministrasjon. Vi har også inntrykk av at det ikke er stor budsjettkompetanse på skoler flest. I andre kommuner har en laget analyser for virkningene av slike nedskjæringer. Vi har bedt kommunen om slike analyser, men får ikke svar en gang fra kommunen. Våre argumenter ignorerer man fullstendig, sier den engasjerte lederen av foreldreutvalget.

- Er det ikke noen av de som sitter i kommunestyret som har barn i skolen og som har en forståelse for argumentene til foreldreutvalget?

- Nei, og de fleste er over seksti år slike at kuttene berører dem ikke selv, sier han.

- Vi har erfart at i noen kommuner der skolebudsjettet er kraftig beskåret, vurderer foreldrene å anlegge sak mot kommunen. Har slikt vært på tale hos dere?

- Nei, men vi har planer om å sende en klagesak til fylkesmannen fordi vi mener at kommunebudsjettet er vedtatt uten konsekvensanalyse. Det er også interessant at i slutten av forrige skoleår ble det laget en strategiplan for skoleutviklingen i skolen. Noen måneder etter er den blitt lagt til side. Skummelt at vi lever i en kommune som ikke har større ansvar for skolen, sier Martin.

Han forteller at kommunen ikke sier opp folk, de blir omplassert. Noen vikariater er ikke blitt forlenget, mens det er få lærere som hittil har fått annen stilling, de aller fleste fortsetter som før, sier han undrende.

25 årsverk skal bort

- Det er vedtatt at i budsjettet for 2009 skal tildelingen til oppvekstsektoren reduseres med ti millioner kroner. Det innebærer at 25 stillinger skal bort. Det skal ikke settes inn vikar når en lærer er fraværende, administrasjonene på skolene blir beskåret og bemanningen på skolekontoret skal reduseres, sier Berit Louise Eskerud til Utdanning. Hun er lokallagsleder i Lillehammer. Hun møter Utdanning sammen med de hovedtillitsvalgte i kommunen, Monika Knapøien (grunnskole og Sfo) og Anne Grete Moen (barnehage, PPT og andre).

Med hilsen fra 683 medlemmene i Utdanningsforbundet i Lillehammer sendte Eskerud før jul et brev til politikerne i kommunen, og det hadde form som en lang, velbegrunnet bekymringsmelding basert på hva lærere hadde meldt inn om situasjonen i oppvekstsektoren. Der dras det også fram de positive sidene ved skolen i kommunen: tre flotte ungdomsskoler, og skolene er en godt utstyrt datapark. Inntil nylig har skolesatsingen vært i samsvar med de bestemmelser som er gitt av de sentrale myndighetene. Det er blitt annerledes.

Nå er delingstallet slik at det skal være en lærer per 30 elever i mange fag, eksempelvis RLE, samfunnsfag og naturfag. Ressurser som er tilkjent enkeltelever gjennom såkalte enkeltvedtak, brukes ofte i fagene norsk, engelsk og matematikk. Med en lærer og 30 elever i klassen er det vanskelig å bruke de dyre datamaskinene. Når det ikke blir satt inn vikar, vil de planer en lærer har lagt for dagen kanskje bli kullkastet fordi vedkommende må omdisponeres når vedkommende møter opp om morgenen.

- Det ble lest fra dette brevet, da kommunestyret behandlet budsjettkuttene. Vi er spent på den kommunale tertialrapporten som kommer i mai. Her vil få mer klarhet i hvilke konsekvenser disse innstrammingene har fått. Rektorene er på linje med oss, og noe av dem har vært ute i mediene. IT-ansvarlig, bibliotektjeneste, sosiallærer og andre funksjoner vil bli redusert til et minimum. Vi undres over at i statsbudsjett ble det lagt inn penger til styrking av skolen, men selv om pengene er kommet til kommunen, er de ikke gått inn i oppvekstsektoren, sier de tre nevnte tillitsvalgte.

Vi har i hende kopi av et brev der rektor Asgeir Bjørklund ved Åretta ungdomsskole har listet opp de konsekvenser nedskjæringene har for denne skolen. Han skriver at "den jobben vi må gjøre er en omfattende restrukturering av klasser, timeplaner og lærere slik at nedskjæringen rammer trinnene mest mulig likt". Og han beskriver jobben som formidabel.

Stor demonstrasjon i desember

I denne demonstrasjonen ble politikerne minnet om valgløftene de en gang kom med.

En vegg på lokalkontoret til Utdanningsforbundet er tapetsert med avisutklipp fra lokalavisen (GD-Gudbrandsdølen Dagningen), der nedskjæringene i skolen er tema.

En som underskriver seg som "Frisk lærere, enn så lenge…", uttrykker seg slik i et innlegg: "Fleksibel tusenkunstner vurderer jobbskifte. Kvalifikasjoner: Vant til å legge om planer på kort varsel, organisering av store elevgrupper, holde ordene i rekkene, tålmodig og forståelsesfull, disponibel etter vanlig arbeidstid. Er nøysom og vant til å finne kreative løsninger."