Geir Knudsen er en av redaktørene og Aud Marit Simensen en av artikkelforfatterne i boka. (Foto: William Gunnesdal)

Boka "Universitetet og lærerutdanningen. Historiske perspektiver" er ei artikkelsamling redigert av Geir Knudsen og Trude Evenshaug. Knudsen er assisterende instituttleder ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling) og har i noen av de siste årene vært faglig leder for den praktisk-pedagogiske utdanningen.

Trude Evenshaug er postdoktor i pedagogisk historie ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Begge redaktørene har bidratt med artikler i boka.

– Lærerutdanningen er aktuell som aldri før, og det kommer en egen stortingsmelding om den utpå høsten. Da lærerutdanningen startet ved universitetet, var det viktig for den første bestyreren av Pedagogisk Seminar, Otto Anderssen, å kombinere en vitenskapsbasert utdanning med et klasseromsperspektiv. Denne målsettingen har vært med oss siden, sier Knudsen.

Han nevner også den pågående debatten om å knytte lærerutdanningen nærmere universitetene. Sammenslåing av høgskoler og universiteter, som allerede er vedtatt noen steder, er et ledd i en slik prosess. I Sverige er lærerhøgskolen nylig lagt under universitetet, og i Danmark er det et bredt samarbeid mellom pedagogiske høgskoler og universiteter, forteller Knudsen.

Og vi legger til at i Finland er lærerutdanningen i sin helhet knyttet til universitetene.

Engelskfagets utvikling

I boka har de ti bidragsytere sett på universitetets lærerutdanning og dens faglige innhold. Under presentasjonen av boka ga bl.a. Aud Marit Simensen en kortversjon av sin artikkel: "Paradigmeskifter i engelskfaget. Men hvor kommer ideene fra?". Hun har arbeidet som lærer og som professor i engelskdidaktikk både ved Universitetet i Oslo og ved NTNU. Hun har ellers skrevet mange artikler og gitt ut flere bøker innen sitt fagfelt.

Paradigmeskiftene

– I engelskfaget har det vært endringer med så vidtrekkende konsekvenser at de må karakteriseres som paradigmeskifter. De har dreid seg om hva språkkompetanse er og om ulike oppfatninger om hvordan språk læres. Teoriene har ofte vært hentet fra norskfaget, for så å bli endret og tilpasset fremmedspråkundervisningen, sa Simensen.

Hun trakk fram tre klare paradigmeskifter innen engelskundervisningen. Det første sto Carl Knap for. Han var rektor ved Pedagogisk seminar fra 1923 til 1938. Han mente at lærerne i språkundervisningen skulle anvende sammenhengende tekster, ikke løsrevne setninger, slike som en arbeidet med i forbindelse med grammatikkinnlæring og oversettelser. I "Den direkte metoden", som dette kalles, skulle tekstene være av en art som elevene kunne forstå uten krevende analyser.

Hvordan skal engelsk undervises?

Etter hvert oppdaget man svakheter ved direktemetoden, for en hadde ikke for øye at en skulle velge ord som de unge kunne bruke. Det resulterte i frekvensundersøkelser – hvor ofte de ulike ordene forekom i tekstene.

Et tredje paradigmeskifte fikk vi på 1960-70-tallet. Det hadde sin rot i amerikanske undersøkelser av grammatikalske strukturer. En brukte analogier istedenfor analyser, og det gjennom mange eksempler – det kvantitative aspektet var viktig. Læreren hadde kontroll både på input og output. Man var påvirket av den behavioristiske tenkningen.

– Et forslag til læreplan fra 1970 var helt basert på det audiolingvale – eleven skulle "glømme" morsmålet. Det var et visst gjennomslag for den amerikanske lingvisten Noam Chomskys teorier om at menneskene har en medfødt evne til å lære et språk når denne evnen får næring i form av språkstimulans. Derfor rådet det kvantitative aspektet. Dermed var en tilbake til Carl Knap, som hevdet at meningsinnholdet var det primære, sa Simensen.

Hun mente det var viktig i lærerutdanningen innen språkdidaktikk at kandidatene også får en innføring i språkfagenes historie. De blir seg da bevisst at det har vært ulike didaktiske retninger. Da står de bedre rustet til å være lærere i tiårene framover – for det kommer helt sikkert flere paradigmeskifter.

Andre bidragsytere i boka er: Tove Ilsaas, Erling Lars Dale, Torstein Harbo, Geirr Wiggen, Kim Helsvig, Eyvind Elstad og Petter Aasen. Utgiver er Unipub