Ulike rammer for oppgjøret er et sentralt poeng for at Utdanningsforbundets medlemmer er i streik. I ei redegjøring fra forbundet for streikegrunnlaget blir det vist til at yrker som krever høyere utdanning, er blitt lavest prioritert i lønnsoppgjøret i KS. Derfor hevder Utdanningsforbundet og Unio at det lønner seg enda dårligere enn før å ta høyere utdanning. Oppgjøret blir stemplet som ei nedvurdering av yrker som krever høyere utdanning.

Verdsetter ikke utdanning
Kommunene verdsetter ikke utdanning. Sykepleiere, førskolelærere, fysioterapeuter og lærere har fått et dårligere lønnstilbud enn andre i kommunene. Kommuneansatte med høyere utdanning er lønnstaperne i KS.

Resultatet i KS bidrar derfor ikke til å sikre rekrutteringen til de viktige yrkene i barnehage, skole og helsevesen. Dermed setter man også kvaliteten på tjenestetilbudet i fare.

Dårlig for høgskolegruppene
Sykepleiere, førskolelærere og fysioterapeuter har sentralt bare fått 3,2 prosent eller 10.241 kroner. Det dekker ikke engang den forventede prisveksten. Resultatet er at mange av våre medlemmer med høgskoleutdanning får reallønnsnedgang i år.

Lønnsveksten

Oversikten viser hva de sentrale tilleggene vil gi i gjennomsnittlig lønnsvekst for ulike grupper i 2008 (lokale forhandlinger er ikke tatt med).Gjennomsnittlig lønnsvekst sentralt for 2008 er:

Ufaglært  15.270 kr 5,8 prosent
Fagarbeider  17.430 kr 6,0 prosent
Sykepleier, førskolelærer, fysioterapeut og andre med høgskoleutdanning 10.241 kr 3,2 prosent

Helsesøster, spesialpedagog og andre med spesialistutdanning 14.335 kr 4,1 prosent

Lærer  12.296 kr 3,5 prosent
Adjunkt  16.601 kr 4,6 prosent
Adjunkt m/tilleggsutdanning 21.404 kr 5,6 prosent
Lektor 24.538 kr 6,3 prosent
Lektor m/tilleggsutdanning 26.801 kr 6,4 prosent

At noen få blant Utdanningsforbundets medlemmer har fått rimelig bra uttelling, er ikke nok til at Unio kunne anbefale forslaget. Til det var resultatet for det store flertallet av våre medlemmer altfor dårlig.

Den økonomiske rammen i KS-oppgjøret 2008 er høy. Det er positivt. Problemet er at KS ikke prioriterer sine ansatte med høyere utdanning.

Dårlig for lederne
Skoleledere, styrere i barnehage og andre ledere i kommunene som får sin lønn regulert sentralt, har hatt et svært dårlig oppgjør. I skoleverket gjelder dette hovedsakelig inspektører og avdelingsledere. Disse lederne har kun fått det generelle tillegget på 2,5 prosent i det sentrale oppgjøret.

Dårlig for skoleverket
Før tariffoppgjøret kom KS med klare signaler om at det skulle være lærernes tur i hovedtariffoppgjøret i 2008. Politiske uttalelser forsterket de forventningene dette skapte. Men resultatet ble noe annet:

Mens den økonomiske rammen for hele kommuneoppgjøret er 6,3 prosent, er rammen for skoleverket bare 5,4 prosent. Den er med andre ord nesten ett prosentpoeng lavere enn for hele KS, og den er lavere enn de 5,6 prosent som ble gitt i LO/NHO-oppgjøret.

Skoleverket har ikke tatt igjen noe som helst av mindrelønnsutviklingen. Tvert imot. Den negative utviklingen fortsetter og har forsterket seg.

Dermed er skoleverket fortsatt den store lønnstaperen i KS. Skoleverket har vært lønnstaper i alle oppgjør siden overføringen til KS i 2004 – det vil si 2004, 2005, 2006 og 2007. I perioden 2005–2006 hadde skoleverket en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,6 prosent mot 3,9 prosent i hele KS, mens tallene for 2006–2007 var henholdsvis 3,6 prosent og 4,8 prosent.

Den negative lønnsutviklingen i skoleverket fortsetter altså gjennom oppgjøret i 2008. Slik kan det ikke fortsette. Nok er nok!

Svikter likelønnsarbeidet
Unio krevde at oppgjøret måtte ha en tydelig likelønnsprofil, og viste til at likelønnsproblemet er særlig stort for utdanningsgruppene i offentlig sektor.

Dette bekreftes av likelønnskommisjonen, som peker på at en av de store utfordringene for likelønnsarbeidet er at lønnsnivået for utdanningsgruppene er høyere i privat enn i offentlig sektor.

Lønnsdiskrimineringen av de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor må stoppe, sa Unio. I stedet går utviklingen i feil retning. KS svikter likelønnsarbeidet når de store gruppene med høgskoleutdanning får den dårligste lønnsveksten.

Ansatte med høyere utdanning får minst
Gjennomsnitt betyr at noen får mer enn gjennomsnittet, mens andre får mindre. Mange av våre medlemmer får lite:

Halvparten (49 prosent) av de kommuneansatte med høgskoleutdanning får mindre enn 10.000 kroner sentralt. Ingen av de høgskoleutdannede får mer enn 15.000 kr. Til sammenlikning får 75 prosent av fagarbeiderne mer enn 10.000 kr og 64 prosent som får mer enn 15.000 kr.

Det er ingen prioritering av ansatte med høyere utdanning. Likevel sier administrerende direktør Olav Ulleren i KS i Politisk kvarter 26. mai: «Vi la veldig storvekt på å få til en profil i år som tilgodeså utdanningsgruppene.»

Feil bruk av tall
For å pynte på tallene for høgskolegruppene har KS tatt med 9700 kr som ble gitt fra 1. januar 2008. Disse pengene er etterbetaling på grunn av en feilberegning KS gjorde i under oppgjøret i 2006/2007. De skal holdes utenfor årets oppgjør, og de er da også holdt utenfor rammen på 6,3 prosent.

Å regne dette tillegget som en del av resultatet av årets lønnsoppgjør, er både feil og misvisende. Det er å bruke det samme lønnstillegget to ganger.

Kravene ikke innfridd
KS hadde i år en historisk mulighet til å snu en utvikling der ansatte med høyere utdanning gjennom en årrekke har vært lønnstapere. KS benyttet ikke denne muligheten. I stedet valgte de en profil på oppgjøret som ytterligere har forverret situasjonen.

Det er en underlig prioritering når KS så sterkt har understreket behovet for rekruttere og beholde medarbeidere med høy kompetanse. Årets oppgjør vil ikke gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft med høyere utdanning. En arbeidskraft som er helt nødvendig for kommunale tjenester av høy kvalitet.

Unio gikk inn i oppgjøret med klart prioriterte krav:

• Snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket
• Heve lønnsnivået for førskolelærere, sykepleiere og andre med høyere utdanning
• Få et oppgjør med en tydelig likelønnsprofil

Ingen av disse prioriterte kravene ble innfridd. Derfor valgte et enstemmig forhandlingsutvalg i Unio-kommune å gå til streik.