Kjære Jens Stoltenberg!

Styret i Skolebibliotekarforeningen i Norge er veldig fornøyd med at du og kunnskapsministeren din nå tar tak i problemene omkring norske barn og ungdoms manglende lesekompetanse. Vi ser fram til Programmet for skolebibliotekutvikling som skulle vært lansert 1.01.08, men som er utsatt noe. Verdens bokdag 23. april burde vært en passende dato for igangsettingen av programmet!

Det trengs en del penger for å utstyre skolene med gode skolebibliotek. Det som koster mest og som har størst betydning for å få gode lesere, er kvalifisert personale, lærere og skolebibliotekarer med pedagogisk og bibliotekfaglig kompetanse. Dessuten koster det en god del å ha nok aktuell og ny skjønn- og faglitteratur tilpasset både fagene og barna på alle lesenivåer.

Vi har regnet litt på kostnadene og kommet fram til at hvis hver av de grovt regnet 4000 skolene i Norge skal ha minimum standard med 5 timer pr. uke til skolebibliotekar, så vil det koste 400 millioner kroner. Spørsmålet er om Norge har råd til å la være å satse på barn og lesing? For å bli gode lesere bør barn lese mellom 5000 og 8000 sider, ca. 50 bøker, utenom tegneserier. Hvis vi tenker at disse bøkene bør leses fortrinnsvis på mellomtrinnet, i løpet av 5., 6. og 7. klasse, så tilsvarer det 17 bøker pr. elev pr. skoleår. Hvordan skal man oppnå dette målet uten å satse på skolebibliotekene? (Forresten bør de ha lest mye før 5. klasse også, for det er allerede på høsten i 5. klasse elevene deltar i nasjonale prøver i lesing.)

Skolebibliotekarforeningen i Norge feirer 30-årsjubileum i 2008. Samtidig feirer vi Henrik Wergelands 200-årsjubileum. Henrik Wergeland var en idealist og en pioner for folkeopplysning og folkeboksamlinger. Og ikke minst var han barnas talsmann. Skolebibliotekarforeningen er en ung forening når perspektivet er Henrik Wergeland og hans satsing på barn, bøker og bibliotek. Men vi er stolte av å gå i hans fotspor og forsøke å gjøre en forskjell for så mange barn og unge som mulig når det gjelder leseglede, leselyst og lesekompetanse.

Vi vet så mye om lesing og hvor viktig tilgjengeligheten til skolebibliotek og tilgangen på bøker er for det enkelte barn. Det trengs ikke flere utredninger eller mer forskning. Det er bare å handle, sette konkrete tiltak i verk og starte det bebudete Program for skolebibliotekutvikling.

Norge er en skinasjon. Norge er en idrettsnasjon. Norge er et oljeland. Norge er et av verdens rikeste land å bo i når det gjelder levestandard. Men norske barn skårer litt dårlig på lesetester. Kanskje det ikke gjør noe? Kanskje vi kan fortsette å leve på oljen og store drømmer om "lettjente" penger som fotballproffer i England og Europa? Svaret på disse retoriske spørsmålene er nok nei. Vi må ha mange mennesker med god kunnskap på mer teoretiske områder for å opprettholde demokratiet og velferdsstaten Norge, for å bygge ut vei- og jernbanenett, for å drive samfunnet også i framtiden. Det koster å tilegne seg kunnskap. Lesekompetanse kommer heller ikke gratis. Men med godt utbygde skolebibliotek og flinke skolebibliotekarer og lærere kan mye kunnskap "lures" inn gjennom bøkenes verden. Det er tross alt ikke så mange områder en kan nyte kunnskapstilegnelsen på som gjennom å lese bøker. Du kan lære masse mens du slapper av på sofaen med en skjønnlitterær eller faglitterær bok!

Skolebibliotekforeningen i Norge har vært med på noe av forarbeidet til Program for skolebibliotekutvikling, og vi ser fram til programmet med stor forventning. I forbindelse med Kunnskapsløftet har mange organisasjoner med Norsk bibliotekarforening, (NBF), og Utdanningsforbundet i spissen arbeidet for skolebibliotekene gjennom kampanjen SkolebibliotekLøftet. Utdanningsforbundet har blant annet gitt ut en informativ og god brosjyre om skolebibliotek. Forut for dette har Utdanningsdirektoratet de siste årene arbeidet målrettet og godt med tiltaksplanen Gi rom for lesing!, og på mange skoler over hele landet har elever og lærere nytt godt av ekstra midler, ekstra kompetanse og gode tiltak for å motivere og legge til rette for lesing. Det blåser med andre ord en lesevind over landet! Ikke stopp den nå. Sett i gang Programmet for skolebibliotekutvikling så fort som råd er.

Det finnes mange gode skolebibliotek i Norge. Suksessoppskriften er langsiktig planlegging av en dyktig skolebibliotekar som både har pedagogisk og bibliotekfaglig kompetanse og god kunnskap om ny og gammel skjønn- og faglitteratur. Denne "jack-of-all-trades" må også ha gode IKT-ferdigheter;) Kanskje vel så viktig er det at skolen må ha en rektor og en administrasjon som legger til rette for nok timer og et tilstrekkelig budsjett for innkjøp av aktuelle bøker og annet nødvendig utstyr.

Stokmarknes barne- og ungdomsskole i Hadsel kommune i Nordland fikk prisen Årets bibliotek på tampen av 2007. I begrunnelsen står det blant annet at "Stokmarknes skolebibliotek viser at et skolebibliotek kan være uvurderlig i skolens læringsmiljø og for å skape leselyst hos elevene. Juryen vil allikevel peke på paradokset i at Stokmarknes skolebibliotek, som til tross for en tydelig satsing på bibliotek, har en bemanning på 8 timer i uka. Dette burde ikke være mulig, men er dessverre symptomatisk for de forhold mange skolebibliotek lever under!

Stokmarknes barne- og ungdomsskole har imidlertid utviklet et flott bibliotek og juryen kan ikke annet enn å gratulere og håpe at de rette instansene får øynene opp for hvilke muligheter som ligger i skolebiblioteket!"

I bibliotekkretser er det flere som er bekymret over at et skolebibliotek med en bemanningsressurs lik 8 timer (konvertert tilsvarer dette 33% av hel stilling), kan bli valgt til "årets bibliotek". Men for den oppvoksende slekt og ikke minst for den pågående kampanjen SkolebibliotekLøftet er dette et spesielt viktig, forutseende og framtidsrettet valg. Skolebibliotek som er en integrert del av skolens virksomhet med en tydelig forankring i læreplanen er det Skole-Norge må satse på for å få lesekompetansen hos nye generasjoner barn opp på et mer akseptabelt nivå. "Look to Stokmarknes!" Skolebibliotek = lesing.

Lykke til med Program for skolebibliotekutvikling! Vi er veldig mange som gleder oss.

Med vennlig hilsen,

Marit Øgar Aasbrenn og Skolebibliotekarforeningen i Norge