Foto: Tom-Egil Jensen

Hovedtillitsvalgt Helle Christin Nyhuus forklarer at misnøye over lengre tid som har ført til at de har sendt gaven i retur.
– En gave er et symbol på gjensidig respekt mellom giver og mottaker, en takk for noe som har vært og ønske om noe godt for framtida. De ansatte opplever denne gangen gaven mer som en pliktutøvelse fra arbeidsgiver, derfor leverer vi gaven tilbake, sier Nyhuus.

– Jeg registrerer at dere ikke ønsker julegaver. I det arbeidet vi skal i gang med nå om arbeidstidsavtalen, håper jeg dere tar ansvar, svarer fylkesrådmannen idet hun raskt forsvinner opp trappen.

Det toppet seg for slitne lærere før jul, forteller Nyhuus, da fylkesutdanningssjefen sendte ut en pressemelding, der lærerne og skolelederne kunne lese at: "Utdanningsforbundet anklager skoleeier i Buskerud for å svekke elevenes undervisningstilbud. Forbundet forsøker gjennom en aksjon å kjøre elevene foran seg for å kunne opprettholde et gammelt privilegium: Full lønn for undervisning selv om undervisningen faller bort. …"

Med "undervisning som faller bort" mener utdanningssjefen bedriftsbesøk, hospitering, ekskursjoner, teaterbesøk, konserter, utenlandsbesøk, skidager, turdager og Operasjon Dagsverk. Dette mener han er opplæring etter læreplanens generelle del og ikke etter læreplanene for fag.

Pressemeldingen ble av lærerne og skolelederne tolket slik at fylkesutdanningssjefen mener lærerne ikke gjør en fullgod jobb og må jobbe mer for samme lønn.
– Våre medlemmer, både lærerne og skolelederne, melder alle om økt arbeidsmengde de senere årene, og om stadig nye arbeidsoppgaver etter direktiv fra fylkeskommunen. Det som har fått begeret til å flyte over er at de ikke tas med i beslutningene eller lyttes til, samtidig som de får melding om ikke å jobbe effektivt nok. Det blir verken sett eller verdsatt at de gjør en god jobb, sier hun.

Nyhuus presiserer at gaven er det de ansatte som gir tilbake, og ikke Utdanningsforbundet. Også medlemmer i andre lærerorganisasjoner har valgt å levere sine gaver.
– I forslaget til budsjett for 2008 heter det at lærernes årsverk skal effektiviseres tilsvarende 8,6 millioner kroner, og 21 millioner kroner i 2009. Vi har spurt hva fylkesrådmannen mener med "effektivisere", men har ikke fått noe tydelig svar. Fylkesrådmannen har gitt oss en oversikt at dette betyr en innsparing på i alt 1200 lærertimer per uke. Vi har spurt hvordan han kom fram til dette tallet, men ikke fått svar. Vi mener eneste lovlige måten å effektivisere er å redusere tilbudet til elevene slik at lærere må undervise i større grupper.

Kravet om effektivisering skjer til tross for at fylkeskommunen i kroner får mer penger i 2008 enn i 2007, det gjelder også budsjettposten videregående opplæring.
– Vi er krystallklare på at det skal planlegges med det timetallet elevene har krav på etter opplæringsloven og årsrammen i hvert fag. Å diskutere noe som er et brudd på loven, er et ikke-tema. Tanken bak fylkesrådmannens forslag er nok at den lærer som har et fag eller de lærere som deler et fag, ikke tildeles undervisning i alle fagets timer. Det planlegges med et timetall sju prosent mindre enn årsrammen i faget. I tillegg til at dette er et brudd på elevenes rett til undervisning, er det et alvorlig angrep på undervisningssystemet, sier Nyhuus. Hun
håper på en diskusjon om undervisningsbegrepet og om kvalitet i skolen.

– Undervisning er den læreplanlagte og lærerstyrte målrettede aktiviteten for å nå fagets læreplanmål. Elevene har krav på å få sin undervisning over 38 uker. Ut fra de betingelsene skal lærere planlegge og foreta vurdering. Kvalitet forutsetter at elevene får den undervisningen de har krav på og at den er god.

– Hadde man sammenstilt statsministerens nyttårstale med hans partifeller på fylkesnivå, ville han i liten grad kjenne igjen prioriteringene. På fylkesnivå blir de rød-grønne mer arbeidsgivere enn skoleutviklere, sier hun.

(Artikkelen inngår i hovedoppslaget i Utdanning nr. 3/2008 som kommer neste uke)