- Kanskje bør det jobbes mer i skolen og mindre med lekser hjemme, foreslår høyskolelektor Elisabeth Lundervold Sørdal. (Ill. foto: Utdanning, arkiv)

Lekser omtales ikke i læreplan eller forskrift, og det er forsket lite i hvilken effekt lekser har på læringen. Likevel tas lekser for gitt.

– Urovekkende, synes Sørdal, som hevder dagens leksepraksis forsterker sosiale ulikheter.

– Vi vet at familiebakgrunn kan påvirke foreldrenes evne til å tilrettelegge for barna og hjelpe til med lekser. Skolen kan gjennom sin pedagogiske praksis favorisere elever som kommer fra privilegerte hjem, de som passer inn og kjenner koden, påpeker Sørdal.

I PIRLS-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study) som ble offentliggjort i november slås det fast at leseferdigheten hos elever i Norge øker dersom elevene bruker mer tid på lekser. I de øvrige nordiske land har ikke arbeidet med hjemmelekser samme effekt. ”En hypotese for hvorfor arbeid med hjemmelekser betyr mer i Norge, kan være at arbeidet i skolen fanger opp mer av ”leksearbeidet” i de andre landene.”

Med andre ord er læringstrykket i norsk skole for svakt. Dette bekreftes av én av forfatterne bak PIRLS-rapporten, leder ved Senter for leseforskning, Ragnar Gees Solheim.

– Kanskje bør det jobbes mer i skolen, og mindre med lekser? foreslår Sørdal.

Lekser må drøftes

– Hvorfor har du forsket i lekser?

– Jeg har funnet svært få pedagogiske begrunnelser på hvorfor lekser skal gis. Det har gjort meg nysgjerrig. Hvorfor har vi lekser, og kan de droppes? Lekser er en altfor stor inngripen i barn og foreldres liv til at de kan stå udiskutert, svarer Sørdal.

– Hvilke funn har du gjort?

– I forbindelse med mastergradsstudiet i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger fikk jeg anledning til å forske i lekser. I masteroppgaven ”Skolens leksepraksis: Historiske spor – framtidige utfordringer” beskriver jeg funnene. Jeg har funnet svært få begrunnelser for lekser. Ett av de tidligste funn er fra skoleloven i 1877 der det heter: ”Barn trenger spesielt med øvelse med utenatlæringen og i tiden når det ikke er skole”. Opp gjennom historien er lekser og straff ofte knyttet sammen.

”Privatpraktiserende leksepraksis”

Etter å ha undersøkt historien, ønsket Sørdal å forske i dagens praksis, med blogg som metode. Skolefolk, lærere og elever ble invitert til å si sin mening. Hvorfor trenger vi lekser i skolen? Trenger norske barn lekser i framtida? var noen av spørsmålene hun ønsket svar på.

Hun fikk inn over 50 kommentarer fra lærere, elever og foreldre de fire månedene bloggen pågikk.

– Mange lærere svarer at de tar lekser for gitt. De forklarer og begrunner lekser, ikke ut fra tekning, men fra synsing. Mange lærere snakker om ”leksehalvtimen”; Elevene trenger tid til å repetere og øve etter skoletid. Noen snakker om at pensum er stort, lekser må gis for å komme i mål. Andre mener lekser må til for å få foreldre til å engasjere seg i skolen.

Det var overraskende at ingen har reagert på at lekser ikke er omtalt i læreplanen, og at lekser heller ikke er forskriftsfestet. Dette gir rom for mange ”privatpraktiserende leksepraksiser,” påpeker Sørdal.

Ønsker leksedebatt

Sørdal mener det trengs en stor og bred leksedebatt i skolen. Også mange kommentarer i bloggen hilser en slik debatt velkommen.

– Kan du tenke deg en skole der lekser er overflødige?

– Ja, dersom elevene fikk tid til å lære og øve mer i skolen. Dersom poenget med lekser er at man skal repetere og lære stoffet, er det irrelevant om arbeidet gjøres hjemme eller på skolen. En slik praksis ville gi mer tid til fritidssysler, elevene ville sluppet de tunge skolesekkene, foreldre blitt kvitt tvangstrøya som leksene utgjør for mange. Finske elever ikke bruker mye tid på leksearbeid, men skårer likevel høyt i internasjonale tester.

– Mange hevder at lekser fremmer gode arbeidsvaner?

– Det er ikke den hele og fulle sannhet. Mange elever lærer å sluntre unna, skrive av etter andre, lyve. Videre er det forskjellsbehandling i stor stil at noen lærere gir elevene dårlig ordenskarakter dersom de ikke gjør lekser, mens andre lærere ikke sjekker leksene slik at mangelen på leksegjøring får få konsekvenser. Mange barn lærer at dette får jeg ikke til. Videre kan det se ut til at leksene faller lettere for jenter enn for gutter.

Forskningsresultater 

Sørdal viser til svenske Jan-Olof Hellsten avhandling om lekser og læring, ”Skolan som barnarbete og utvecklingsprojekt” (2000), der Hellsten spør om lekser fører til læring. Han har gått gjennom flere forskningsprosjekt om lekser, særlig fra USA og England. I noen studier finner Hellsten positiv sammenheng mellom lekser og resultat, i andre ingen sammenheng, og i atter andre negativ sammenheng.

Et lignende resultat refererer en fersk amerikansk bok til,” The Homework Myth – Why Our Kids Get Too Much of a Bad Thing”, av Alfie Kohn. Boka bygger på en gjennomgang av 300 forskningsprosjekter fra USA og andre vestlige land. Ingen av undersøkelsene dokumenterer at lekser har en positiv effekt, verken i grunnskolen eller i videregående skole. Mest entydig er undersøkelsene fra småskolen, mens bildet nyanseres jo eldre eleven blir.

– Når jeg hevder at tida kan være inne for å avskaffe leksene, er det særlig lekser i grunnskolen det gjelder, sier Sørdal, som tilføyer at elevene i videregående skole har gjort et mer bevisst skolevalg og vet at faglig fordyping på egen hånd må til.

Elevene vil slippe lekser

– Hva svarer elevene i leksebloggen?

– I motsetning til lærerne er elevene entydige i at de helst vil slippe leksene. De mener de lærer lite av lekser. Lekser er å øve mer på noe de kan fra før.

Elevene peker på at de har lang skoledag, det blir stress med lekser når de også driver med mange fritidsaktiviteter. Mange sliter med leksene, en del lurer seg unna, hos mange overtar foreldrene leksearbeidet, det utkjempes ”leksekamper” i hjemmene. Bare de elevene som mestrer skolekoden har et greit forhold til lekser. Slik blir leksene en ulikhetens reproduksjon.

Les også:

Lærerja til lekser - elever sier nei