– Igjen er vi i tur og orden blitt presentert for resultatene fra PISA-undersøkelsen og nasjonale prøver. Igjen har det ført til en diskusjon om norsk skole. Det er selvsagt bra, men igjen synes vi det er grunn til å advare mot noen av de tendensene vi ser til å svartmale situasjonen.

Selvsagt er det alvorlig dersom undersøkelser, enten de er nasjonale eller internasjonale, viser at for eksempel lese- og skriveferdighetene til norske elever blir dårligere. Det samme gjelder andre basiskunnskaper. Elevenes livskvalitet som voksne vil i stor grad avhenge av disse ferdighetene. Tiltak i forhold til negative utviklingstrekk må derfor vurderes nøye. De kjappe konklusjonene skal man imidlertid være varsomme med.

PISA-undersøkelsen som gjennomføres av OECD sammenligner nivået i Norge på en del områder med nivået i andre land. Der havner vi midt på treet, uten at det nødvendigvis er veldig stor avstand til toppen.

Best kommer Finland ut og mange benytter anledningen til å framheve dem som et forbilde. Men er vi sikre på at det er grunn til det? De som mener det, påpeker særlig to forhold. Det har ikke vært like mange reformer i den finske skolen som den norske, og undersøkelser viser dessuten av det er mer bråk og uro i norske skoler enn i andre land, også Finland. Tilbake til klasserommene og mer disiplin krever de.

Verken PISA-undersøkelsene eller nasjonale prøver gir hele svaret. Skolen har andre oppgaver enn å lære elevene basisferdighetene. Elevene skal forberedes på resten av livet. De skal bli engasjerte mennesker i et samfunn i stadig forandring. For å mestre det må også sosiale ferdigheter til. Man skal ikke ha vært mye i kontakt med skoleverket i dag for å se at det på dette området har skjedd mye positivt. Det må vi ikke nå ødelegge med krav om å gå tilbake til puggeskolen, heter det til slutt i lederartikkelen i Østfolds nest største avis.