– Det er vanskelig å redusere lærergjerningen ned til 3-4 kriterier, sier professor Bård Kuvaas ved BI. (Foto: Utdanning, arkiv)

– Det er bedre å bruke det samme kronebeløpet på å gjøre lærerne fornøyde enn misfornøyde, man behøver ikke være professor for å skjønne det, sier Bård Kuvaas, som er professor på Institutt for ledelse og organisasjon på BI.

Dagsavisen hadde i går et stort oppslag om Oslo-lærere som misliker lokale forhandlinger sterkt. Dette har også vært et tema i flere debattinnlegg og nyhetsoppslag i Utdanning, og det preget også lønnsdebatten på landsmøtet i Utdanningsforbundet i november.

Spesiell yrkesgruppe

BI-professoren mener at lærerstanden som yrkesgruppe er både streng og spesiell. Han trekker fram at det på lærerværelset lenge har vært konsensus om at det er ansiennitet og utdanning som skal telle for lønnsnivået, og mener at det da verken blir motiverende eller stimulerende å drive med denne typen lønnsforhandlinger.

– Hvis alle i en organisasjon er enige om kriteriene for tilleggene eller det på arbeidsplassen er felles aksept for variasjoner i fastlønn, kan motivasjonen stige etter innføringen av en slik lønnspolitikk. Hvis disse forholdene ikke er til stede kan de negative konsekvensene bli det motsatte – at de som ikke får tillegg føler seg mindre verdt som arbeidstakere.

Kriteriene for å få lønnstillegg, som er fastsatt i avtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene, blir kritisert av innbyggerinitiativet neitillokaletillegg.no og av Utdanningsforbundet Oslo for å være for vage og lite etterprøvbare.

Vanskelig med endringer

Utdanningsetatens Kjell Richard Andersen viser til at disse ble vedtatt i forbindelse med lønnsoppgjøret av organisasjonene og kommunen, og han mener selv at det ikke burde være noen tolkningsproblemer.

- Jeg synes disse er lette å forholde seg til. Men endringer av ordninger som har eksistert bestandig er vanskelig for dem som berøres, sier han til Dagsavisen.

Han tror det er derfor at forandringene i lønnsberegningene møter motstand. – Neste gang forventer jeg at det går lettere, sier han.

Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sier til avisen at organisasjonen gikk med på avtalen fordi de tapte en sak i Statens lønnsnemnd i forbindelse med 2001-oppgjøret. Der fikk Oslo kommune fullt medhold i forhold til å gjøre det på den måten de gjør.

Demotiverende

Professor Kuvaas har derimot forståelse for at lærerne synes at de vedtatte punktene er lite konkrete. Av de fem som Dagsavisen legger fram for ham, er det bare det siste han synes fungerer. De fire første skjønner ikke professoren hva innebærer.

– Det er vanskelig å redusere lærergjerningen ned til 3-4 kriterier. For at de som får lønnstillegg skal vite hvorfor de har fått det, og for å gi dem som ikke får en mulighet til å gjøre de nødvendige forandringene, må det de måles opp mot være både målbart, etterprøvbart og kommuniserbart.

Han ser ingen grunn til å holde fast ved et lønnssystem som møter mye intern motbør og der det oppstår tvil om hvorvidt de ansvarlige forvalter lønnsutmålingen riktig.

– Solidaritet er jo ikke en sykdom. I andre yrkesgrupper har vi sett at det er lettere å akseptere at noen får mer enn andre. Men blir kriteriene så uklare som dette, blir det svært demotiverende å ikke oppnå noen lønnsøkning over tid, sier Kuvaas.