Det som bekymrer mer er følgende: Hjetland fremstår også som en støttespiller for statskirkens privilegier i barnehage og skole. Det gjør hun i kraft av sin posisjon som leder i Utdanningsforbundet.

Hjetland kunne sørget for at Utdanningsforbundet ble en sentral debattant i spørsmålet om verdigrunnlag i barnehage og skole. I stedet har hun bidratt til å "dysse ned" dette tema. For det første ved at organisasjonsprosjektet som for et par år siden belyste verdigrunnlag og formålsparagraf ble lagt i en skuff. For det andre ved at Utdanningsforbundet fremsto som svært utydelige i høringen på ny barnehagelov, med det resultatet at den kristne formålsparagrafen består.

I tillegg forholdt Hjetland seg taus da FNs menneskerettighetskomité i november 2004 kom med en oppsiktsvekkende kritisk uttalelse om krl-faget og den delvise fritaksretten.

I alle disse debattene, som henger tett sammen, fremstår Utdanningsforbundet som en stilltiende forsvarer av det bestående. Det må bety at forbundets leder er fornøyd med tilstanden. Kan hun bekrefte det?

På nyåret kommer anbefalingen fra det offentlige utvalget som utreder verdigrunnlag og formålsparagraf i barnehage og skole. Kan vi se frem til mer prinsipiell tenkning fra Utdanningsforbundet, eller vil Hjetland la sin prinsippløse statskirkeholdning råde også i denne debatten? I så fall sørger hun for at vår fagforening står på motsatt side av et samlet menneskerettighetsmiljø, inkludert likestillings- og diskrimineringsombudet, senter for menneskerettigheter, senter mot etnisk diskriminering og hele bredden av norske livssynsminoriteter. Og som om ikke det var nok: Menneskerettighetsutvalget i Den norske kirke. Føler du deg komfortabel med den situasjonen Hjetland?

Artikkelforfatteren er medlem i Utdanningsforbundet og Human-Etisk Forbund.

 Les også: Reagerer på engasjement for statskirken