Spesialpedagog Elin Natås veileder en elev i bruk av matteboksen. (Foto: Fred Anstem)

Hun viser fram en liten gul sak - en boks - hvor det står skrevet 'numeri in colore', altså nummer i farge - på italiensk.
- Nesten alle elever i Italia har en slik matteboks. Jeg har nå muligheten til å selge den videre til norske elever - for 198 kroner per stykke. De små "duppedittene" inne i boksen, som altså er fargeglade plastbiter fra én til ti centimeters lengde, skal gi ungene glede, motivasjon og selvtillit, som et resultat av mestring, reklamerer spesialpedagogen fra Son i Østfold. 
 
Fra abstrakt til konkret
Deretter forklarer og demonstrerer Natås hvordan, og ikke minst hvorfor, dette er selve "tingen".
- Gjennom lek, læring og forståing får elevene innsikt i de matematiske problemer, og det fra aller første stund. Gjennom å mestre vil de oppleve begeistring, motivasjon og selvsikkerhet.
 
Her kan de gripe, og når de har lært begrepene begriper de hvorfor. Begrepene må ligge i bunn, som et analyseredskap. Samtidig, ved å ta på tingene forstår de langt mer. Matteboksen er rett og slett konkreter, og det finnes ikke i skolen i dag.
 
- Vi har store elevgrupper som pugger matematikk, uten å forstå hvorfor tall, kubikk, areal og så videre, henger sammen. Prosessene blir da fullstendig abstrakte, og de skjønner ingenting. La oss ta et eksempel: Elevene lager et kvadrat på 10 ganger 10 cm. Hvor mange enere får man da? Det er viktig at ungene sitter og leker, at de tar på, at de griper, slik at de får begreper.
 
- Alle barn burde få en matteboks
Foreløpig er det knapt noen norsk skole som bruker matteboksen i ordinær undervisning.
- Man må bruke konkreter for å få abstraktene på plass. Hvis ikke ordene har meningsinnhold, vil de heller ikke virke, sier Elin Natås som ønsker å sende et brev til utdanningsministeren for å fortelle henne hvorfor konkreter - som i denne matteboksen - er så viktig i alle former for læring.
 
- Jeg vet hva som skjer med mennesker, ikke minst psykososialt. Derfor burde alle barn få en slik i 1.klasse. Nå er det dessverre slik at ingen skoler har råd til mattebokser, selv om de ikke koster mer enn læreboka i matematikk. Da blir det kanskje utopi å tro på en endring. Tenk hvor mye som ville bli spart dersom vi hadde jobbet forebyggende?
 
Begrepslæring
Og Elin Natås fortsetter å forklare, om par-assosiasjoner, om skattejakt, Kims lek, om selektiv assosiasjon, selektiv diskriminering og selektiv generalisering, fordi, som hun sier, dette er oppskriften på all begrepslæring. Symbolet på tallet 1 er en rettlinjet form i loddrett stilling. Rettlinjet form i skrå stilling, rettlinjet form i vannrett stilling og bueform, da skriver elevene 2-tallet. Skal du beskrive tallet 3, er det to bueformer med åpning mot venstre, rett overfor hverandre. Begriper du?
 
Gjennom å bruke matteboksen kan altså elevene lære seg addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, og i tillegg beregne arealer og finne ut rominnholdet i tredimensjonale figurer.
 
Fra kubikk til liter
- Elevene lærer seg kjapt å regne om fra kubikk til liter, forklarer hun videre. I en kubikkdesimeter går det én liter vann, fordi desi betyr en tidel. Hvis det så er 1 meter alle veier, hvor mange liter blir det da? De ekstra kjappe ser fort at det blir 1000 liter. Da har elevene sett, kjent, følt, grepet - og dermed konkretisert. De rett og slett begriper. Koblet til systematisk begrepsundervisning blir nordmenn et intelligent folkeferd, spør du meg.
 
Hvis skoler, eventuelt lærere, ønsker å få mer informasjon om matteboksen, er det bare å kontakte spesialpedagog Elin Natås. Hun sier det forsiktig, men likevel ganske bestemt:
- Jeg har tro på dette. Dette produktet her er ganske smart!
 (Artikkelen sto i bladet nr. 22/04)