Når grunnlaget svikter. Om kreativitetens trange kår og livet bak de akademiske kulisser.
Av Karsten M. Storetvedt
266 sider
 Kolofon

”Overløper”, ”forræder”, ”lystløgner” er alle merkelapper på forfatteren Karsten Storetvedt, professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen. En informant i Forskningsrådet frarådet ham å sende flere søknader, for hver gang professoren søkte, ble han offer for en massiv baktalelseskampanje.

Dette er altså ingen vakker bok. Den er interessant, for den handler om livet bak de akademiske kulisser. Boken tar for seg intrigemakeri, misunnelse og jantelov, telefonavlytting og ondsinnet ryktespredning. ”Når grunnlaget svikter” er kort og godt en vitenskapssosiologisk bok, som beskriver de sosialpsykologiske mekanismer som styrer det akademiske dagligliv.

Erfaringsmaterialet for denne boken er hentet fra forfatterens eget forskningsfelt – globale teorier for jordklodens utvikling. Storetvedt gir et historisk tilbakeblikk på teorier for jordkloden har endret seg, for så å ende opp med sin egen teori:

Professor Storetvedt startet sin vitenskapelige karriere med å være nesegrus beundrer av teorien om kontinentaldrift: landmassen var en gang samlet i et stort kontinent, før det hele sprakk opp og kontinentene drev ut til sine nåværende posisjoner – kjente toner for de fleste norske skolebarn.

Senere fikk Storetvedt øye på alle manglene ved denne teorien, som alle trodde på, men som ingen kunne gjøre rede for. Disse manglene var heller ikke lett å få øye på, for de var behørig feid under teppet.

For å gjøre en lang historie kort: En natt ved påsketider i 1989 våknet professoren opp fra en visjonær drøm, grep globusen og sa: Jeg har det! Og det han hadde, var en helt ny teori for jordklodens utvikling – vridningsteorien. Det er altså denne kjetterske virksomhet – å oppfinne en ny teori – som utløser alskens ”menneskelig” aktivitet.

Boken har noe for enhver smak. Estetikeren vil få sitt, for professoren fører sin penn ”galant”. Oljeindustrien får også sitt. ”Hvor kommer neste store ”oil boom” etter at Nordsjøens reservoarer er tømt?” spurte Petronas, Esso og Shell på et seminar i Asia. – Legger jeg min teori til grunn, kan neste ”boom” godt komme i Bransfieldstredet i Antarktis, svarte Storetvedt.

Albert Einstein sa det slik: Universitetsansatte bør ta seg jobb som fyrvoktere for ikke å bli skadet av universitetsmiljøet. Også Storetvedt mer enn antyder at universitetsmiljøet kan være en utfordring for den frie og kreative forsker: ”Ytrings- og tankefrihet er grunnleggende forutsetninger for vitenskapelig og kulturell fremgang, men sådanne former for frihet er dessverre en luksus som ikke alle kan tillate seg.”

Slike oppfatninger åpner for at vitenskapsmannen kan bli hovedpersonen i samfunnets neste frigjøringsprosjekt.