Reikvam opplyser til Utdanning at han legger seg borti læreplanarbeidet fordi forslagene til nye fagplanmål ikke er blitt som de skulle.
- De skulle bli tydeligere, men slik jeg leser dem, blir skolens mål mer utydelige. Troen på overforenkling er overdreven, sier Reikvam. Han frykter vi kan få en instrumentell læreplan som nedtoner opplæringas vekt på refleksjon og analyse.
- Med andre ord en puggeskole?
- For å si det enkelt, vi kan få en skole hvor det er viktig å kunne gangetabellen.
- Det er vel ikke galt at elevene skal lære seg slike fakta?
- En læreplan som ensidig legger vekt på slike mål, blir feil, sier Reikvam som har levert følgende interpellasjon:
"Det er departementet som fastsetter læreplanene. I Innst. S. nr. 268 (2003-2004) om kultur for læring uttalte komiteen blant annet: "Læreplanene må ha mål som omfatter faktakunnskaper og ferdigheter samt mål for utvikling av analytisk evne og evne til selvstendig refleksjon."
Den foreløpige og ikke godkjente planen, har en språklig form der målene er utformet som imperativer. "Elevene skal kunne". Læring og utvikling er en sammensatt prosess og forløper ulikt for elever. Læreplanmål som er utformet som imperativer kan lett bli instrumentalistiske.
Faren er også at de ikke klarer å fange opp skolens mål om å utvikle elevenes analytiske evne og evne til refleksjon, altså skolens dannelsesmål. Basisferdighetene skal være gjennomgående og kunne gjenkjennes i alle læreplaner på alle nivåer. Dette er en krevende prosess.
Er statsråden tilfreds med utkastene og ivaretar de målene Stortinget har satt på en tilfredsstillende måte?"
