Ulrik Imtiaz Rolfsen fikk ytringsfrihetspris

Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen ville finne ut hva som får norske ungdommer til å slutte seg til IS. Filmprosjektet ble nesten stoppet av PST. Men Rolfsen vant i Høyesterett. I går fikk han PEN-pris.

Publisert

Mandag 23. november ble Ulrik Imtiaz Rolfsen tildelt Norsk PENs Ossietzkypris for sin kamp for kildevernet og pressefriheten. Prisen ble overrakt av leder for Norsk PEN, William Nygaard.

Rolfsen fikk blomster, en sjekk på 10.000 kroner og en karikatur av seg selv tegnet av den palestinske tegneren Fadi Abou Hassan.

Under prisutdelingen på Litteraturhuset i Oslo fortalte Rolfsen om hva som skjedde den 8. juni da PST troppet opp hjemme hos ham og beslagla upublisert filmmateriale.

– Tre mann fra politiet dukket opp utenfor huset mitt med en begjæring om at de kunne beslaglegge hva de ville hos meg. Filmfotografen og jeg ble spurt ut adskilt fra hverandre.

Rolfsen syntes episoden var skremmende. Han følte han mistet kontroll.

I ettertid ga både tingretten og lagmannsretten PST medhold.

Men fredag 20. november kom Høyesterett fram til at identifiserbare personer i Rolfsens råmateriale er omfattet av lovens vern av kilder. Det betyr at PST ikke fikk innsyn i opptakene til dokumentarfilmen om de ytterliggående norske islamistene.

PST ble dermed nødt til å levere tilbake det upubliserte materialet og Rolfsen kan nå fullføre filmprosjektet sitt. Etter planen skal filmen vises på NRK i januar 2016.

 

Har respekt for politiet

Rolfsen sa i går at han har stor respekt for politiets arbeid, og at han aldri har hatt til hensikt å stå i veien for politiets arbeid. Men vi har ulike roller i samfunnet og det har vi nå fått aksept for, sa Rolfsen.

Da dommen falt sa Rolfsen: – Dette betyr at jeg kan fortsette å jobbe med filmen. Denne prosessen har tatt veldig mye energi og tid. Det er en viktig seier, ikke bare for meg, men for norske medier og for kildevernet generelt.

PST mente at opptakene kunne brukes som bevis for at en norsk 18-åring forsøkte å reise til Syria via Tyrkia for å slutte seg til terrororganisasjonen IS. Rolfsen har hele veien hevdet at PST har opptrådt ulovlig, og at kildevernet stod i fare for å miste sin betydning.

Ifølge NRK vektla høyesterettsdommer Arne Ringnes at Rolfsens filmprosjekt er «i kjernen av undersøkende journalistikk».

– Rolfsen har en tillitsbasert tilgang til et lukket islamistisk miljø. Kildevernet er avgjørende for at filmen blir realisert. Særlig sterkt kildevern gjør seg gjeldende, sa Ringens i retten, ifølge NRK.no.

 

Historien bak Ossietzky-prisen

Lederen for Norske PEN, William Nygaard, forklarte hvem Carl von Ossietzky var og hvorfor prisen er oppkalt etter ham. Hallvard Rieber-Mohn har skrevet en bok om Ossietzky «En historie om sivilt mot», som kom ut i 1974.

Carl von Ossietzky ble født i Hamburg. Etter å ha avbrutt gymnaset, begynte han som journalist. Hans opposisjon til den tyske militarismen under keiser Villhelm II førte til at han i 1913 erklærte seg selv som pasifist. Samme år fikk han en betinget dom for å ha kritisert militarismen. Ossietzky avslørte at transportministeriet i Tyskland i all hemmelighet forsøkte å bygge opp et tysk luftvåpen i samarbeid med Lufthansa. For sin avslørende journalistikk ble Ossietzky i 1936 tildelt Nobels fredspris.

Forfatteren Knut Hamsun tok sterkt avstand fra tildelingen av fredsprisen til Ossietzky. Han skrev 22. november 1935 i Aftenposten og Tidens Tegn: «Hva om herr Ossietzky heller hjalp til litt positivt nu i denne svære overgang, da hele verden flekker tenner mot myndighetene i det store folk han tilhører? Hva vil han – er det den tyske opprustning han nu som fredsvenn vil demonstrere mot? Så denne tysker heller at hans land fremdeles lå knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde?»

 

Hamsun fikk svar

Forfatter Nordahl Grieg svarte samme dag i Dagbladet: «- her er en stor norsk dikter som går til angrep på deg, han er en modig mann, han har valgt sin motstander med omhu, der du ligger kneblet i konsentrasjonsleiren. Han vil ha glemsel omkring deg. Men kanskje vil det være en av tingene vi ikke glemmer – den store verdensberømtheten som spør, og mannen i fangedrakt som ikke kan svare.»

33 norske forfattere sendte ut en erklæring der de beklaget at Hamsun angrep en forsvarsløs fange. Verken Aftenposten eller Tidens Tegn ville trykke den.

Den tyske regjeringen forbød Ossietzky å reise til Oslo for å motta prisen. Propagandaminister Joseph Goebbels sendte ut følgende melding: «Tildelingen av Nobels fredspris til en notorisk landsforræder er en så uforskammet utfordring og fornærmelse mot det nye Tyskland at det vil bli gitt et tilsvarende tydelig svar.» Hitler forbød deretter enhver tysk borger, for all fremtid, å motta Nobels priser. Ossietzky fikk aldri prisbeløpet på 100.000 riksmark. Pengene ble underslått av mellommenn.

 

Døde fattig og alene

Den norske ingeniøren Finn Lie og hans kone besøkte Ossietzky påsken 1938. Da bodde fredsprisvinneren i en brakke i fattigkvarteret Pankow i Berlin. Den 4. mai døde Ossietzky av tuberkulose. Ved bisettelsen var bare enken, legen og hans kone, samt to Gestapo-vakter til stede. På kisten lå kun en enkel bukett fra ekteparet Lie. Organisten spilte Åses død og Solveigs sang.

Ossietzky beundret Hamsun som forfatter og hadde bedt Finn Lie hilse ham. Da Lie tilfeldig traff Hamsun i en bygård i Pilestredet i Oslo, grep Lie sjansen til å overbringe Hamsun en hilsen. «Fra hvem?» spurte den tunghørte dikteren. «Fra Carl von Ossietzky!» ropte Lie inn i øret på ham. «Jeg kjenner ingen ved det navn,» svarte Hamsun og skyndte seg bortover korridoren.

 

Powered by Labrador CMS