Over halvparten stryker i matematikk i Finnmark

De to fagene er matematikk 2py og matematikk S1. Utdanningsdirektør i Finnmark Lisbeth Isaksen sier til Utdanning at hun er svært lite glad for resultatet, men at det er stor oppmerksomhet om problemet.

Det er Utdanningsdirektoratets statistikk over karaktersnitt for 2015 som viser dette. Statistikken er offentliggjort i dag.

– En rapport fra et par år tilbake konkluderte med at den viktigste årsaken til stryk og frafall i videregående var mangler i kunnskapene fra barneskolen. Siden har vi jobbet systematisk med det. 217 lærere går nå ut i videreutdanning, det er vi svært glade for. Men problemet er komplekst og krever tiltak på flere områder. Vi må gå bredt ut, sier Isaksen.

Samtidig gleder hun seg over en liten, men tydelig bedring i norsk-karakterene i fylket.

– Det er også andre ting å glede seg over, sier Isaksen.

Les også: Oslo er best i både hovedmål og sidemål.

Mange elever får 1 eller 2 i matematikk

Nær 42 prosent får 1 eller 2 på matematikkeksamen i grunnskolen. Blant matematikkfagene på videregående er det de praktiske matematikkfagene som skiller seg ut. Her får over 50 prosent av elevene karakteren 1 eller 2.

Andelen av elevene som får karakteren 1 eller 2 varierer mye mellom fagene, men er altså særlig høy i matematikk. Det er Utdanningsdirektoratet som melder dette i ei pressemelding

– Det bekymrer oss at matematikkresultatene de siste årene er blitt svakere. Sammen med Matematikksenteret evaluerer vi nå utvalgte matematikkeksamener med tanke på arbeidsmengde og vanskegrad. Rapporten får vi til høsten, sier Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Liten endring i karakterene

Det er små forskjeller i snittkarakterene fra i fjor, både i grunnskolen og i videregående. I grunnskolen er det bare snittkarakteren i matematikk som har endra seg. Den har gått ned med 0,1 karakterpoeng fra i fjor. I videregående har snittkarakteren endret seg mest i samfunnsøkonomi 2, med en oppgang på 0,4 karakterpoeng.

Som tidligere år gjør jentene det generelt bedre enn guttene på eksamen. På grunnskolen er prestasjonsforskjellene størst i norsk. På videregående er forskjellene størst i matematikk S2, markedsføring og ledelse og sosialkunnskap.

Statistikken er delt inn i fylker. Tar vi statistikken for grunnskoleeksamen i engelsk spenner den fra 3,9 i Rogaland til 3,4 i Nordland. For andre fag og både i videregående og grunnskole kan spennet være større, men ikke mye større.

– Viser snittkarakterene at det er viktige forskjeller mellom fylkene?

– Når det skiller nesten en hel karakter i snittet mellom Finnmark og Oslo, er det en forskjell å merke seg. Men å sammenlikne på tiendedelen mellom fylker bør vi være forsiktig med. Størrelse på fylket og andre forhold kan spille inn på slike forskjeller fra år til år og fra fylke til fylke. Det som er viktig, er at forskjellene for hele landet samla endrer seg lite over år, sier Skillinghaug.