– Ikke bli lærer om du ikke har råd til å være arbeidsledig i minst ett år

Med master i forming, kunst og håndverk startet en optimistisk lærer jobbjakten. 18 måneder, 70 søknader og mange telefonsamtaler senere fikk hun seg endelig jobb.

Publisert

– Det er frustrerende å lese i media om lærermangel når realiteten på jobbmarkedet egentlig er en annen, sier Ulrike Niederberger.

Nær 2000 lærere var arbeidsledige ved utgangen av 2014.

Antall ledige lærere har økt de siste fem årene, viser tall fra NAV.

I 2009 var 1351 lærere helt ledige, mens tallet var oppe i 1909 i fjor. Det er fleste ledige grunnskolelærere, og færrest barnehagelærere.

Tallene viser at det flere ledige stillinger i undervisningssektoren enn det er søkere. I mai var det 3594 ledige stillinger i undervisningssektoren, og 1560 arbeidsledige i samme gruppe, viser tall fra NAV.

Ledige lærerstillinger: 

  • Førskolelærere 711
  • Grunnskolelærere 698
  • Lærere i videregående skole 414
  • Lærere på universitet og høyskoler og
  • spesialister 451
  • Annet undervisningspersonale 113
  • Ledere innen undervisning og barnevern 188

 

Fire fylker

Ett og ett halvt år har Ulrike brukt på å komme inn på det arbeidsmarkedet hun trodde sto og ventet på henne.

– Den store lærerjakten som det heter i en del kommuner og fylker, er bare oppskrik, når det kommer til stykket så finnes det ikke så mange reel ledig stillinger, sier hun. Ulrike har master i forming, kunst og håndverk. Hun ville egentlig bli kunstner, men etter praksis i skolen ombestemte hun seg.

– Ønsket om å engasjere elevene og vise hvor spennende kunst- og håndverksfag kan være, gjorde at jeg bestemte meg for å bli lærer. Det hjalp også på motivasjonen å lese om lærermangelen og troen på at jeg skulle få en sikker jobb, sier Ulrike. Veien til den sikre jobben ble lengre og tyngre enn hun hadde forestilt seg. Hun tok bachelor i forming, kunst og håndverk, og bygget på med en master i samme fag, og er altså utdannet lektor.

– Jeg har vært arbeidsledig i ett år. På den tiden har jeg søkt jobber i fire ulike fylker, ringt rundt besøkt mange skoler og gjort alt jeg kan for å få en jobb, sier Ulrike. Hun viser Utdanning permen med søknader hun har sendt.

– Nå har jeg stort sett søkt om kunst og håndverksstillinger, siden det tilsvarer min utdanning, men søkerlistene på det området er omtrent like lange som for allmennlærerstillinger, sier Ulrike. Hun har søkt 70 lærerstillinger i Telemark, Oppland, Hordaland og Buskerud. Den første søknaden ble sendt i februar i fjor. Den siste i mai i år. I fire av tilfellene er hun blitt kalt inn på intervju. 

For dyr?

– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke engang har fått komme på intervju. Kanskje er det fordi jeg har et tysk navn, fordi jeg har masterutdanning og derfor er en dyrere lærer enn dem med bachelor eller er det fordi det rett og slett er for mange lærere innen mitt felt, sier Ulrike.

Hun har sagt seg villig til å jobbe for en lavere lønn enn utdanningen hennes tilsier.

– Jeg har vært villig til å jobbe for bachelorlønn i håp om at det kunne gi barneskoler råd til å ansette meg. Men rektorene har ikke lov til å gi meg mindre lønn, sier hun.

Det siste halvannet året har vært tøft for den nyutdannede læreren.

– Jeg har tatt alle vikartimer jeg kan få, men det er ikke blitt mer enn tilsvarende 30 prosent stilling. Det er ikke nok til å leve av, sier hun.

I mai i år fikk hun endelig en fast jobb på Bjørkelangen på Østlandet. Veien dit har vært lang, og Ulrike advarer unge som tror lærerutdanningen garanterer en jobb.

– Man bør ikke utdanne seg til lærer uten å ha foreldre som kan hjelpe en økonomisk mens man søker jobb, sier hun.

Lærermangelen politikerne her i landet snakker om har den tyskfødte læreren ikke sett mye til. 

– Kanskje den kommer, men det hjelper ikke oss som er nyutdannet i dag, at det blir mange ledige jobber om fem-ti år.

Powered by Labrador CMS