Skolejentene i Nigeria er trolig på flukt i jungelen

Ett år etter bortføringen hersker det stor usikkerhet om situasjonen for skolejentene i Nigeria. Trolig er de på flukt sammen med Boko Haram gjennom jungelen.

14 april i fjor ble 276 jenter bortført i et angrep mot jenteskolen i Chibok i delstaten Bonro i Nigeria. Over 200 av jentene er fortsatt i fangenskap.

Boko Haram er en væpnet, islamistisk gruppe som opererer i Nord-Nigeria og som har sverget troskap til Den islamske stat (IS).

Gruppen har også utført angrep i Kamerun, Niger og Tsjad. Siden 2009 er over 13.000 mennesker drept og over 1. million drevet på flukt, på grunn av deres herjinger, ifølge internasjonale rapporter.

Den afrikanske union (AU) har satt inn 7.500 soldater for å bekjempe Boko Haram, og har gjenerobret flere områder som gruppen tidligere har kontrollert.

Tidligere er det kjent at i hvert fall 57 av jentene har klart å rømme. 21 av dem får nå utdanning ved det amerikanske universitetet i byen Yola.

 

– Kan bli behandlet bedre

I de siste ukene har den nigerianske hæren med støtte fra Tsjad, Kamerun og Niger slått tilbake Boko Haram fra de største byene nordøst i Nigeria.

– Boko Haram er derfor nå på flukt, og vi må regne med at skolejentene fra Chibok er sammen med dem i flukten gjennom jungelen. Det betyr at situasjonen for jentene kan være mer kritisk nå enn tidligere. Det er umulig å si noe om hvordan de har det, sier seniorforsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Morten Bøås til Utdanning.

Han mener at det internasjonale engasjementet rundt Chibok-jentene har gjort at de har fått en spesiell rolle også for Boko Haram, og at dette kan ha ført til at jentene er blitt bedre behandlet enn de ellers ville blitt.

– De bruker jo en retorikk om at dette er jenter de har reddet, sier han.

 

Bedre mat og renere vann

Bøås viser til nylige øyenvitneskildringer som gikk ut på at rundt 50 av jentene ble holdt samlet i en landsby, og at de de ble behandlet bra.

– Hva tror du ble ment med «behandlet bra»?

– Ifølge øyenvitnene så fikk de bedre mat og renere vann enn resten av befolkningen. Men det er grunn til å tro at flere av jentene kan ha blitt giftet bort, og da har mannen i ekteskapet retten på sin side til å forlange sex, så sånn sett kan de ha blitt utsatt for seksualisert vold, sier han.

Området der jentene holdes fanget er vanskelig tilgjengelig og nesten uten mobildekning, ettersom Boko Haram har revet de fleste av mobilmastene. Det kommer nesten ikke etterretning ut fra området og det er derfor umulig å si noe sikkert om skjebnen til alle jentene fra Chibok.

– Jeg stiller meg sterkt tvilende til at alle vil komme til rette. Jeg tror det var en klok uttalelse fra den påtroppende presidenten Muhammadu Buhari da han sa at han ville gjøre alt for å få tilbake jentene, men at han ikke kunne love å få alle tilbake, sier Morten Bøås.

 

– Overlatt til seg selv

– Vi må ikke glemme jentene og kvinnene Boko Haram har røvet og tatt bort fra sine hjem. Det er uhyre viktig at vi fortsatt viser at vi bryr oss, sier Gerald Folkvord som er politisk rådgiver i Amnesty International Norge til Utdanning.

Han tror at internasjonalt og folkelig engasjement mot terroren Boko Haram sprer, er det eneste som kan hjelpe befolkningen og de bortførte jentene.

– Dette er en befolkning som i stor grad har blitt overlatt til seg selv, og som har fått beskjeder som «dere er ingenting verdt», både fra den nigerianske staten og fra terrorgruppen Boko Haram. Derfor er det så viktig at verdenssamfunnet stiller opp og bryr seg, også for befolkningens egen motstandsvilje, sier Folkvord.

 

Malala har engasjert seg

Også fredsprisvinner Malala Yousafzai har engasjert seg i saken, blant annet gjennom et åpent brev til jentene gjengitt i CNN.

«Til mine tapre søstre, de kidnappede skolejentene i Chibok. Jeg skriver til dere med en beskjed av solidaritet, kjærlighet og håp på årsdagen da dere ble tatt til fange», skriver hun i brevet, og fortsetter:

– Som dere, ble jeg målet for militante som ikke vil at jenter skal gå på skole, skriver Yousafzai. Hun ber både det nigerianske og det internasjonale samfunnet om å gjøre mer for å få jentene hjem igjen.

 

Bring back our girls

Kampanjen «Bring back Our Girls» - «Hent hjem jentene våre», har fått stor oppslutning verden over. Folkvord i Amnesty mener at kampanjer som denne, er helt avgjørende for at det fortsatt legges press på myndighetene i Nigeria for å få en løsning på situasjonen.

– Våre rapporter tyder på at over 2.000 jenter og kvinner siden starten av 2014 har lidd samme skjebne som skolejentene fra Chibok, og blitt bortført av Boko Haram. Her frykter vi også store mørketall. Å bli bortført av Boko Haram, og kanskje å bli utsatt for seksuell vold og voldtekt, er forbundet med stor skam, og ikke noe familiene gjerne rapporterer om, sier Folkvord i Amnesty.

 

Banket opp

Han understreker at den seksualiserte volden ikke nødvendigvis rammer alle jentene.

– Men vi må regne med at de lever i et skrekkregime hvor de ser andre blir voldtatt, og hvor de blir banket opp og truet, og lever i en daglig frykt, sier han.

Ifølge Amnesty er det også frykt for at noen av de bortførte jentene og kvinnene, blir brukt i selvmordsangrep. Andre blir kanskje satt i tvangsarbeid.

– Vårt største håp er at jentene klarer å rømme. Men vi må da regne med at de er sterkt traumatiserte, og vil trenge hjelp i lang tid framover, sier han.

Powered by Labrador CMS