Her vil hver fjerde lærer ha videreutdanning

Rundt 8500 lærere har søkt videreutdanning gjennom regjeringens nasjonale satsing. Det er plasser til 5500 av dem. I mai får de svaret på hvem som får oppfylt ønsket.

Det er store kommunale forskjeller i hvor ivrige grunnskolelærerne har vært på å søke videreutdanning. Det viser søknadstallene fra Utdanningsdirektoratet.

Her kan du finne antall søknader i din kommune.

Egen Finnmarksmodell

Alta kommune er en av kommunene hvor interessen er størst blant grunnskolelærerne. Fra de 336 lærerne i kommunen er det kommet inn hele 83 søknader. Det vil si at hver fjerde Alta-lærer har søkt videreutdanning.

– Det er ikke tilfeldig og er resultat av en helt bevisst politikk, sier Mads Stian Hansen, kommunalleder for Oppvekst og kultur i Alta kommune.

Han sier de gjennom de siste årene har satset på videreutdanning av lærere utenfor den nasjonale ordningen. Nå har de fått inn deler av den lokale satsingen som en del av det nasjonale tilbudet. En egen Finnmarksmodell for videreutdanning er utarbeidet gjennom Fylkesmannen i Finnmark, og denne høsten blir det tilbud i leseopplæring i Hammerfest og Alta og matematikk i Kirkenes.

– Det er utrolig viktig for oss å få så mange lærere som mulig gjennom et videreutdanningsløp, så vi ønsker å prioritere dette, sier Hansen.

Men å sende hver fjerde lærer ut i videreutdanning i løpet av ett år, blir umulig.

– Vi må vurdere vikarbehovet når vi avgjør hvor mange søknader vi skal godkjenne. Vi kan ikke si ja til videreutdanning for så mange lærere at vi må bruke ufaglærte vikarer i skolene. Det ønsker vi ikke, sier Hansen.

Les mer: Fylkesoversikten viser at Finnmarkslærerne er ivrigst på videreutdanning.

Kortere reisevei

Leder i Utdanningsforbundet i Alta, Anette Berger, peker også på Finnmarksmodellen som en sentral faktor bak den store søknadsbunken i Alta.

– Tidligere kunne lærerne bli sendt til vidt forskjellige steder i landet, og det begrenset mulighetene både når det kommer til kostnader og reisetid. Nå er mulighetene lagt til Finnmark og tilbudene samles på ett sted, noe som gjør at flere ønsker å benytte seg av ordningen, sier Berger.

Hun har imidlertid håp om at det også innvilges videreutdanning utenom Finnmarksmodellen.

– Vi har lærere med behov for videreutdanning også utenom norsk og matematikk. Blant annet i språkfag, sier Berger.

Få søknader

En av kommunene med få søknader er Rygge kommune i Østfold. Fra de 199 grunnskolelærerne er det kun kommet inn ni søknader.

– Det var åpnet opp for at alle kunne søke, og alle skoler har bekjentgjort dette. Det ble gitt beskjed om at realfag ville bli prioritert. Ut over det kan jeg ikke si hvorfor ikke flere har søkt, skriver kommunalsjef for Oppvekst og kultur i Rygge kommune, Lars Gjemmestad, i en e-post til Utdanning.

Han opplyser at de kommer til å innstille fem av lærerne til videreutdanning.

– Det var disse som hadde de relevante fagene kommunen har behov for, skriver Gjemmestad.

Les også: Lærere i Elverum får ikke videreutdanning.

Prioriterer lokal modell

Også i Nannestad kommune i Akershus var det få søknader. Kun fire av 142 grunnskolelærere har søkt videreutdanning gjennom den nasjonale ordningen. Kommunalsjef for Oppvekst og kultur i kommunen, Anne Bergem, har imidlertid en forklaring på den labre interessen. Nannestad har satt i gang en lokal videreutdanningssatsing for matematikk i samarbeid med Høgskolen i Østfold.

– 25 av lærerne i vår kommune deltar. Dette tilsvarer ca. 18 prosent av alle lærerne i kommunen og en betydelig høyere prosent av lærerne som underviser i matematikk, skriver Bergem i en e-post til Utdanning.

Deltakerne her kommer ikke med i statistikken for den nasjonale satsingen.

– Dette er en betydelig satsing, både økonomisk og ikke minst vedrørende tidsbruk for lærerne og for skolene, slik at da har vi ikke kunnet prioritere andre videreutdanningsopplegg samtidig, skriver Bergem.

Hun sier de har en langsiktig strategi for kompetanseutvikling blant lærere og skoleledere, og at det er noe de prioriterer høyt.

– Våre planer og tiltak synliggjør at vi prioriterer den kompetanseutvikling som skjer felles i et kollegium på den enkelte skole og i nettverk på tvers av skoler høyt. Vi mener dette gir større effekt på det læringsmiljø som etableres for elevene i Nannestad, enn det videreutdanning for noen få enkeltlærere gjør, skriver Bergem.