Hockey-stjernen er stadig innom lærerværelset

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

– Nå ble jeg litt stram i leppa, sier det i telefonrøret, før det blir helt stille.

– Ble du rørt over å bli valgt?

– Ja, svarer John Edgar Hassel med rusten røst.

Eleven som har skrytt av John Edgar Hassel, er Andreas Martinsen, elev ved Singsaker barneskole i Trondheim rundt årtusenskiftet.

I denne videoen kaster Martinsen hanskene for første gang i NHL:

Uten stjernenykker

Idrettsstjerner i den gjeveste ligaen i det som omtales som verdens største vinteridrett, pleier ikke å være enkle å få tak i. Svaret på Utdannings henvendelse kommer likevel så fort tidsforskjellen tillater det:

«Selvfølgelig stiller jeg opp», melder den unge mannen, som får en pen slump penger for å spille ishockey i National Hockey League (NHL).

Alle idretter Andreas Martinsen har prøvd seg på, har han mestret på høyt nivå, ifølge Hassel.

Favorittlæreren minnes Anders som en aktiv elev.

– Han spilte håndball, fotball og ishockey. Som eldstebarnet med flere småsøsken hadde han i tidlig alder struktur på det meste selv. Han fartet mellom treningene på egen hånd, i tillegg hentet han ofte småsøsken fra skolefritidsordningen. Han fikk bra oppbakking hjemme, men moren fortalte at de ikke hadde mulighet til å bringe og hente ham til og fra alt han ville delta i. Men han sluntret ikke unna verken trening eller skolearbeid.

– Hele den klassen var spesiell, både sosialt og faglig sett. Andreas var en fargeklatt som bidro til det gode klassemiljøet, minnes John Edgar Hassel, som pensjonerte seg i fjor sommer etter 40 år som lærer.

En lærer som så hele eleven

Det at Andreas Martinsen klarte å henge såpass med på skolen, mener han er mye lærerens fortjeneste.

– Han sørget for at jeg jobbet i timene. Av og til minte han meg på at hvis jeg var effektiv, rakk jeg kanskje å gjøre litt av leksene på skolen. Han visste at mye av ettermiddagene mine gikk med til trening, forteller Andreas på telefon til Utdanning.

Andreas beskriver seg selv som rastløs, både den gang og i dag. Det å sitte i ro i timene var ikke det beste han viste.

– Vi hadde morsomme timer med John. Han var flink til å variere undervisningen og gjøre den interessant. I tillegg var han rettferdig og morsom. Han brydde seg om meg og spurte om hockeyen, hvordan det gikk og hvilke planer jeg hadde. Den gang var målet å spille i Sverige, sier Andreas Martinsen.

Følger med

Martinsen kom til den svenske ligaen som 19-åring, han spilte flere år for Lillehammer før turen gikk til Tyskland for fire år siden. I fjor ble han hentet til USA og fikk prøve seg på farmerlaget til NHL: Colorado Avalanche.

– Jeg leste nyheter om ham senest i morges. Jeg følger med og gleder meg når han gjør det bra og gremmer meg litt når laget hans taper. Han er en elev det er umulig å glemme, men at han valgte meg, gjør meg veldig glad og litt stolt. Jeg gjorde jo bare jobben min, sier John Edgar Hassel.

I tiden fra Utdannings første e-postkontakt med Andreas til dette skrives, hagler gode nyheter inn.

Han var akkurat blitt flyttet opp fra farmerlaget og hadde debutert for førstelaget da vi snakket sammen første gang. Han er spent på om han får varig kontrakt. Med flere kamper i uka utvikler ting seg fort.

Andreas Martinsen får beskjed av treneren om å skaffe seg fast bolig. Før har han bodd på hotell. Det kan se ut som dette gir trøndergutten enda større tro på seg selv. Han får stadig mer tid på isen og flyttes etter noen kamper inn i startrekka, med de største stjernene på laget. Læreren hans fra barneskolen følger nøye med:

– Men du kommer ikke til å få ham til å skryte av seg selv.

Tok bussen som seksåring

Nei, Andreas skryter ikke. Han forteller nøkternt om hvor mye han alltid har satset på idretten sin. Fra ung alder var han i ishallen så mye som mulig.

– John fortalte at du hentet småsøsken fra skolefritidsordningen og tok dem med hjem først. Stemmer det?

– Ja, det gjorde jeg av og til. Det hendte også at jeg hentet i barnehagen. Greit å hjelpe til litt, sier Andreas.

Som 16-åring gikk turen til Lillehammer og toppidrettsgymnaset for den selvstendige unge mannen.

Besøk på lærerværelset

Både lærer og eleven skryter av hverandre.

– Gjorde han aldri rampestreker?

– Han var en normal gutt. Selvfølgelig kunne han finne på små pek, men aldri noe alvorlig. Jeg er sikker på at Andreas hadde en og annen uenighet med andre, men han ryddet alltid opp selv, uten at noen ble skadelidende. Han tok vare på sine fortrinn og utviklet dem på en upåklagelig måte. Han forstår kodene. Å være så rolig og fattet som han er, er et stort fortrinn å ha med seg i en sport der det til tider koker. Jeg er stor fan.

– Når Andreas er hjemme på besøk i Trondheim, har det hendt flere ganger at han har stukket innom barneskolen og personalrommet for å hilse på de gamle lærerne. Vi setter så stor pris på det, og det virker det som han også gjør.