Prisvinner fra Kongsberg som setter spor

– Jeg er veldig glad og veldig stolt. Jeg er rørt, og jeg er takknemlig, sier Jørn Hjulstad. Utdanning treffer ham hjemme på Kongsberg. Her har han bodd det meste av livet sitt, og bortsett fra noen år i Rådet for videregående opplæring (RVO) og noen år hvor han kombinerte arbeid for Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) med arbeid på Lillehammer videregående skole, har han arbeidet på Kongsberg videregående skole mesteparten av yrkeslivet sitt.

Egentlig skulle han vært pensjonist nå. I stedet går han hen og mottar Akademiets lærerpris.

Aprilspøk?

– Jeg satt i stua, det var rett før Dagsrevyen. Da ringte professor Svein Sjøberg. Han sa at jeg var tildelt Videnskaps-Akademiets lærerpris. Jeg måtte spørre om det var en aprilspøk. Så overrasket ble jeg, sier Hjulstad.
Han visste ingenting om at kollegaer ved hans egen skole, skoleledelse og elever, hadde innstilt ham til prisen.
– Kona så at jeg ble veldig satt ut, og da jeg hadde lagt på, spurte hun om det dreide seg om alvorlig sykdom eller noe. Men dette var jo bare bra. Jeg tror jeg var blank i øynene lenge etterpå. Jeg gikk rundt og svevde av glede lenge, sier 69-åringen.

Unngår lærerbokfella

Selv sier Hjulstad at det er møtene med unge mennesker som inspirerer ham. Det er også disse møtene som gjør at han nå vil ta enda ett år som lærer på Kongsberg videregående, selv om han fyller 70 år til høsten og definitivt har passert grensen for oppnådd pensjonsalder.
– Jeg prøver å være veldig nær elevene mine. Jeg er glad i mennesker. Det er noe eget ved mennesker som er 17–18 år. Da våkner den filosofiske interessen, sier Hjulstad.
Han sier han alltid har arbeidet for ikke å gå i lærerbokfella.
– Den prøver jeg å unngå så godt jeg kan. Jeg velger en vertikal tilnærming, hvor elevene og jeg sammen går i dybden i tekstene. Og jeg arbeider etter en metode med tre nivåer, sier Hjulstad.

Tre nivåer

På det første nivået, det han kaller A-nivået, er målet hans å få elevene i tale.
– Da snakker vi om emnet vi etter hvert skal komme inn på. Det kan være sorg, kjærlighet, forelskelse og savn; eksistensielle spørsmål som de fleste har en eller annen erfaring med og som de kjenner sterkt på i disse viktige årene, sier han.
På det andre nivået, B-nivået, er selve teksten tema.
– Da arbeider vi med teksten, ser på hva den sier oss, går inn i den, sier Jørn Hjulstad og siterer fra flere av diktene og novellene og romanutdragene på en måte som viser at her er det ikke tørr tekst-analyse, men tekster som sier noe og berører oss mennesker, som klassen arbeider med.
På det tredje nivået, C-nivået, settes teksten inn i et større idéhistorisk perspektiv.
– Det kan være at teksten tilhører romantikken. Da ser vi på strømningene som var i den perioden. Jeg elsker denne tilnærmingen og opplever at elevene blir engasjerte. Det skjer ingen dannelse hvis vi ikke trenger ordentlig inn i tekstene. For meg har det vært mer riktig å arbeide med færre tekster, langs en slik vertikal akse, enn mange tekster langs en horisontal akse, sier Jørn Hjulstad.

«Gagns menneske»

I priskomiteens begrunnelse for å gi Hjulstad Lærerprisen, beskrives han som et forbilde, både som lærer og kollega.
«Han lever opp til, og representerer, det man kan omtale som et klassisk dannelsesideal i tråd med norsk skoles formål om å skape 'gagns menneske’. Hjulstad er nominert av så vel lærerkolleger, skoleledelse og elever med eksempler som rører og beveger», skriver komiteen.
– Det er viktig for meg å ta de unge menneskene jeg underviser på alvor. Ser jeg noen som sliter veldig med presset foran mange prøver og innleveringer, gir jeg heller en liten utsettelse enn å presse enda mer på, sier han.
Hjulstad innrømmer glatt at han er glad i elevene sine og at det er vanskelig å sette dårlige karakterer, men det hender han må det også. Han forsøker dessuten å være tilgjengelig.
– Elevene kan ringe meg hele dagen, til langt på kveld. Jeg tar dem også gjerne med på tur, på konserter, i operaen, vi har vært på Rolling Stones og på La Bohème, jeg tror jeg har kost meg minst like mye som elevene, sier Jørn Hjulstad og smiler.
- Du er ikke redd for å ta jobben med deg hjem?
- Nei, jeg synes det er viktig å være der for dem. Det gir også meg overskudd. Han berømmer samarbeid med egen skoleledelse som gjør det mulig å gå litt utenfor standard timeplan og prøve nye metoder.
I sin begrunnelse avslutter Det Norske Videnskaps-Akademi: "Måtte forholdene gjøre det mulig at norsk skole skal fortsette å få slike lærere."