«Kreativitet kan ikke være et eget fag fordi det å skape forutsetter fagkunnskap»

Billedkunstner og førsteamanuensis ved HiOA Ingeborg Stana hadde 9. juli en kronikk i Dagbladet der hun foreslår at «kreativitet» blir et eget fag i skolen. Utgangspunktet er at norsk skole i dag ikke klarer å utvikle elevenes skapende evner slik dagens og morgendagens samfunn krever.

Spørsmålet ble også tatt opp i Kulturnytt på NRK hvor søkelyset ble rettet mot de estetiske fagenes plass i skolen og det faktum at svært mange av de lærerne som underviser i disse fagene mangler egen kompetanse.

Vi fikk høre at Senterpartiet nå mener at alle lærere bør ha et kunstfag i utdanningen. Høyres utdanningspolitiske talsmann Henrik Asheim mente imidlertid at det ikke er noen god idé å tvinge studenter til å lære om kunst og musikk. Han sa ikke noe om hvorvidt dette også gjelder for andre fag i skolen.

Både forslaget om et eget kreativitetsfag og at alle lærere bør ha et kunstfag i utdanningen, er dårlige forslag hvis målet er å gjøre skolen bedre i stand til å utvikle skapende evner hos elevene. Da må kreativitet være et mål i alle fag. Slik er det naturligvis allerede i for eksempel norskfaget, hvor elever alltid har måttet skrive selv.

Men bør dette kanskje vektlegges mer? Og bør det gis flere oppgaver i å skrive dikt, skuespill og noveller i stedet for resonnerende stil? Jeg har ikke selv undervist i faget, men tror man kanskje kan legge mindre vekt på språkhistorie og kjennskap til ulike forfattere og mer vekt på at elevene skal skrive selv. Jeg synes norskfaget har for stort lesepensum.

Det finnes ulike former for kreativitet. Vi kan skille mellom vitenskapelig og kunstnerisk kreativitet. Innen vitenskapelige disipliner vil oppgaven være å se behovet for ny kunnskap og nye undersøkelser, kanskje også å utvikle nye metoder. Men i vitenskapelige arbeider er regler som sikrer etterprøvbarhet og intersubjektivitet viktige.

I kunstnerisk kreativitet er det egenartede og subjektive uttrykket viktig. Men det er også nødvendig å mestre grunnleggende ferdigheter og kjenne til stilarter og konvensjoner. Det er viktige forskjeller mellom vitenskapelig og kunstnerisk arbeidsmåte, men begge kan være måter å utforske verden på.

Kreativitet kan ikke være et eget fag fordi det å skape forutsetter fagkunnskap. Det burde være innlysende. Det er ikke mulig å være forfatter uten å mestre et språk. Man kan ikke skape nye redskaper uten kjennskap til de som allerede finnes. Og man kan ikke male bilder uten å kunne føre en pensel og blande farger eller lage musikk uten å kjenne til harmonilære og musikalske former.

Hva så med spørsmålet om de estetiske fagenes rolle og bidrag til skolens kreative program? Er kunstfag som musikk og bilder sesam-sesam løsningen for å utvikle elevers kreative evner? Disse fagene kan naturligvis være viktige bidragsytere, men neppe alene og ikke uten videre. For også i disse fagene må kunnskaper være utgangspunktet.

Dette underslås ofte av fagenes egne representanter når man omtaler fagene som «kreative» i seg selv. I musikk er skillet mellom en «utøvende» og en «skapende» musiker gammelt. I dag heter det visst å «covre» når man spiller musikk andre har komponert. Mange musikere lager sin egen musikk, men det forutsetter ferdigheter på et instrument eller kunnskaper om mediet.

I billedkunst er situasjonen litt annerledes i og med at man ikke kan «utøve» eller «fremføre»andres bilder. Men man må kopiere mye før man kan finne sin egen stil. Poenget om at ferdigheter og fagkunnskap er nødvendig, gjelder også her.

Kunstfagenes plass i skolen begrunnes gjerne med at disse fagene bidrar til at elevene blir flinkere i andre fag, f.eks. matematikk. Den som bruker mye tid på musikk blir sannsynligvis først og fremst god i musikk, slik det også er med den som bruker mye tid på å trene en idrett eller å lese bøker. At skolens program må omfatte kunstnerisk virksomhet bør begrunnes med at dette er en viktig del av samfunnslivet og tilhører menneskets repertoar av uttrykksmidler. Ingen utdanning kan være fullstendig uten å gi trening i kunstneriske uttrykksmåter.

Hvis skolen skal bidra til å utvikle skapende evner hos elevene, må den ha et program som omfatter både vitenskapsbaserte fag og kunstfag. I alle fag må kunnskapsformidling følges og balanseres av utfordringer til elevenes fantasi og skaperevne.

• Lars Amundsen har undervist 20 år i musikk i ungdomsskolen, og har vært amanuensis i samfunnsfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.