Det er behov for kompetanse og viten omkring bruk av nettbrett

I det daglige arbeidet med elever med ekstra behov i undervisningen, må man som lærer og spesialpedagog ofte se litt utenfor allfarvei for å imøtekomme disse behovene. Dette gjør at man får øynene opp for andre verktøy enn de mer tradisjonelle. Verktøy som også er på full fart inn i skolehverdagen. Et av disse verktøyene er Ipad, og det er det denne teksten handler om.

Jeg begynte på dette refleksjonsskrivet for godt over 1 år siden. I løpet av den tiden har jeg også gjort meg vesentlig flere erfaringer og betraktninger om temaet, hvilket preger den videre teksten.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å skrive om hvordan jeg søkte etter og kom frem til ulike, konkrete løsninger for enkeltelever, da denne interessen og bruken fortsatt var på et tidlig stadie. Siden den tid har jeg aktivt jobbet med Ipad i skolen sammen med elever, og på denne måten ervervet meg stadig mer kunnskap og kompetanse på området.

Samtidig har jeg vært så heldig at jeg og min forlovede jobbet et år ved Den norske skolen i Malaga. Denne skolen har bruk av Ipad som et pedagogisk verktøy i undervisning, som sitt største satsingsområde. Skolens ansatte innehar bred kompetanse og interesse for bruk av Ipad i undervisningen, og gjennom å ha arbeidet et år ved denne skolen, sitter jeg igjen med en forsterket interesse og kompetanse på området.

Jeg er nå tilbake i min jobb som spesialpedagog ved St. Sunniva skole i Oslo, og jeg ser på det som veldig spennende å ta i bruk det jeg har lært og erfart. Jeg synes også at det er veldig spennende at det er en sterk gryende interesse for bruk av Ipad ved skoler i vårt land. Hvis man gjør noen enkle søk på nettet, vil det dukke opp både artikler, videoer og flere Facebook-grupper om dette temaet. Det viser et spennende og sterkt engasjement for hvordan man kan gjøre bruken av Ipad i undervisningen best mulig, og mest mulig relevant. Det er også gode kommentarer og refleksjoner om hvordan dette kan nyttes i skolehverdagen for å imøtekomme den enkelte elevs forutsetninger best mulig. Og det er nettopp det som er så glimrende med Ipad: den kan tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger.

I og med at det er en økende bruk av Ipad i norske skoler, er det også et stort behov for kompetanse og viten. De ulike Facebook- gruppene er her de rene gullgruver for den som måtte søke ulike løsninger. Nettopp fordi det hver dag blir gjort nye erfaringer, så gir disse gruppene de ferskeste resultatene, erfaringene og konkrete råd og tips for hva som er bra og hvordan man kan løse ulike utfordringer. Jeg vil også si at dette gir et bilde av lærere som en samlet enhet; som med alle ulike læringsressurser man gjør seg erfaringer med, så deler man dette videre. Fordi vi alle innehar et glødende engasjement og søken etter gode, tilpassede undervisningsopplegg for de elevene vi jobber med.

Den viktigste erfaringen jeg har gjort meg, er at man må være kritisk. Som i valget av ethvert læringsverktøy må man utvise en kritisk sans, men i søken på de gode løsninger, og ikke bare de gode løsninger, men også de løsninger som imøtekommer elevens behov på best mulig måte, må man ha elevens beste i tankene. Og det er her, blant annet i arbeidet med å finne passende apper, den kritiske sansen og kjennskapen til elevens behov settes i hovedrollen. Det er et hav av ulike apper. Noen er gratis mens andre koster noen kroner. I søken etter de gode appene som dekker det man har behov for, og som er enkle i bruk, må man bruke tid, og ha en interesse for det. En interesse som har blitt stor i Norge, og som har blitt stor for min del.

Ipad som et pedagogisk verktøy innbyr til kreativitet, samhandling og læring på stadig nye måter i et samfunn og en verden som er i rivende utvikling. Det er fortsatt et relativt ungt verktøy, og utfordringen er, som med ethvert pedagogisk verktøy, å vite hvordan, når og hvorfor man skal bruke det.

For de fleste barn i dagens skole, er smartverktøy noe de har hatt i hendene fra tidlig av, og noe de er vant med. Med det som utgangspunkt, og med tanke på de kommende år, ser jeg det som helt naturlig å arbeide med Ipad daglig i undervisningen. Når det er sagt, det er ikke alt av det nye som kan skifte ut det som har gitt gode resultater, og det er veldig mye som er gjort i norsk skole som er av stor verdi og som man skal videreføre. Slik jeg ser det handler dette egentlig om (noe det alltid har gjort og vil gjøre når det kommer til formidling og undervisning) å ta vare på det gode kruttet og kombinere dette med det nye. Det er ikke nødvendig å hive gammelt krutt på havet selv om man har fått leveranse av det nyeste. Det er balansen og kombinasjonen av dette man må gjøre nytte av.

Samtidig er det viktig at man imøtekommer elevene og den verden de er en del av. En måte å gjøre dette på er ved å bruke Ipad som et verktøy til å formidle, engasjere, produsere, samtale og agere. Mange elever har allerede med seg smartverktøy på skolen. Istedenfor å se på dette som en uting, bør man heller ha gode rammer og rutiner for bruk av disse, informasjon om nettvett og vise hvordan man kan bruke disse som gode arbeidsverktøy. Mye av dette er allerede på plass, eller i ferd med å komme på plass, men det er fortsatt en jobb å gjøre. I tillegg; vi er allerede flinke til å lære av det elevene innehar av kunnskap og kompetanse. Dette må videreføres i arbeidet med Ipad.

Dette er en verden som elevene er i daglig kontakt med, og hvor de er først ute med å prøve ut og opparbeide seg kunnskap. En kunnskap, verden og utvikling som vi pedagoger må ta del i og følge. Spørsmålet er ikke om man skal bruke Ipad i skolen. Spørsmålene er: når, for hvem, hvordan, hvorfor, og hvilke apper man skal bruke. Dette er bare starten på mulighetene av å bruke Ipad i skolen, og jeg gleder meg til å være med på den videre reisen.

• Karsten Skullerud Gundersen er spesialpedagog ved St. Sunniva skole i Oslo