Politikerne og skolen må sette helsefremmende skole på dagsordenen

Norske politikere, skoleforskere og skolebyråkrater har engasjert seg i en av nåtidens største utfordringer: Hvert år avslutter ca. 20.000 elever ved videregående skoler i Norge uten å fullføre (ca. 30 prosent). Omfanget av mobbing er økende. Resultatene på de nasjonale prøvene er langt fra det som forventes, og økningen i antall unge uføre er stigende. Situasjonen krever handling og nytenking.

Det mangler ikke på politiske utspill og nasjonale utredninger. Felles for disse har så langt vært å bruke mer av den medisinen som har vist seg ikke å virke. Få har påpekt de grunnleggende utfordringene som norsk skole daglig står overfor.

Her er noen av dem:

Ved mange skoler har knappe 50 prosent av ungdomsskoleelevene spist frokost før skoledagen starter, og et like stort antall spiser ikke lunsj.

• En altfor stor andel av skoleelevene har et kosthold basert på mye godteri.
• 25 prosent av 3.-klassingene og 50 prosent av 10.-klassingene har en hverdag med fysisk aktivitet som er under det som kreves for å være helsemessig forsvarlig.
• Et økende antall elever mangler grunnleggende motoriske ferdigheter.
• 15–20 prosent av elevene i grunnskolen sliter psykisk og får hjelp.
• Enkelte steder rapporterer opp til 50 prosent av elevene at de føler håpløshet med tanke på fremtiden.
• Antallet elever som sliter med helseplager relatert til måten de lever på, er økende.
• En stadig større del av hverdagen tilbringes inne.
• Det er få som har med uteklær på skolen som er tilpasset været.
• For mange er omfanget av friluftsaktivitet svært begrenset.
• En rekke lærere og skoleledere rapporterer om at stadig flere elever i stadig lavere alder kommer trette til skolestart. Særlig er dette en utfordring dager etter fridager.

Undertegnede har sammen med 40 grunnskoler i sju kommuner fokusert på disse utfordringene. Disse skolene rapporterer at det er disse utfordringene som er de største de har i skolehverdagen. Enhver lærer opplever hver eneste dag at viktig læringstid må brukes for å løse slike utfordringer. Godt forberedte undervisningsopplegg kan ikke gjennomføres. I noen klasser er utfordringene knyttet til noen få enkeltelever, mens de i andre klasser gjelder flertallet.

I skoledebatten er disse problemstillingene helt fraværende. Enten blir de avfeid som et ansvar for foreldrene eller overført som et helsemessig problem som må finne sin løsning innenfor helsepolitikk og helsetiltak. Men dette er etter vår erfaring det grunnleggende problemet som nåtidens skole i Norge står overfor. Her finnes mye av årsaken til de negative statistikkene innenfor skolen. Enda er Maslows behovsteori pensum i norsk lærerutdanning: Å ha dekt grunnleggende behov er en forutsetning for læring. Dette erfarer enhver norsk lærer daglig.

Nå er det på tide at også norske politikere og det norske skolebyråkratiet tar tak i dette og setter helsefremmende skole på dagsorden. Da først vil de dyktige lærerne i norske skoler makte å realisere kunnskapsmålene i læreplanene. For vi vet hva som fungerer: 

• En skole som i samarbeid med foreldrene sikrer at alle elevene daglig spiser frokost og lunsj
• En skole som sikrer alle elevene 60 minutter daglig fysisk aktivitet
• En skole som sikrer elevene friluftsopplevelser og grunnleggende friluftsferdigheter
• En skole som sammen med foreldrene lærer elevene at digital kompetanse er også å slå av digitale medier og i alle fall en time før man legger seg
• En skole som bruker andre arena enn klasserommet til undervisning der dette gir bedre læring (stedsbasert læring)
• En skole som lærer elevene å etterleve de statlige rådene for en helsefremmende hverdag

Først den dagen dette settes på den skolepolitiske og skolefaglige dagsordenen vil den norske skole komme på rett kurs. Uten mat og drikke duger helten ikke.

• Knut Berntsen jobber ved Polarsirkelen friluftsråd