Omfangsrikt, men smalt: Om lærerstandardene ved Haugerud skole

• Ole Andreas Kvamme er universitetslektor ved ILS, UiO og har i mange år vært lektor ved Oslo katedralskole.

I begynnelsen av mai omtalte Dagbladet en rekke standarder for den profesjonelle lærer utarbeidet ved Haugerud skole i Oslo. Standardene har blitt møtt med kritikk fra ulike hold. Det kan se ut til at ledelsen har gitt lærerne munnkurv, noe tidligere rektor Trond Nilsen og nåværende rektor Terje Eide avviste i Aftenposten 11. mai. I Dagsavisen 7. mai tegner lærer Ida Hauknes på vegne av kollegiet bildet av en skole som «stadig drøfter yrkesetikk» og hun beskriver dokumentet som «en dynamisk oversikt over mange viktige refleksjoner knyttet til egen yrkespraksis.» Det er dette yrkesetiske perspektivet jeg vil se nærmere på her.

I likhet med de fleste har jeg ikke kjennskap til Haugerud skole utover omtalen i media. Både ledelse og kollegium opplever at standardene ufrivillig har blitt til en offentlig sak. Er ikke det en grunn til å la dem ligge? På den andre siden: I lys av Haugerud skoles posisjon er det forståelig at saken vekker oppsikt. Skolen løftes fram som et forbilde for andre. Rektor Trond Nilsen som ledet skolen fram til i fjor, brukes av den politiske ledelsen i Oslo i formidlingen av sitt utdanningspolitiske budskap. Leder av skolens driftsstyre er Grete Horntvedt, tidligere byråd for kultur og utdanning. At skolen, uten å be om det, nå har fått tilført et utenfrablikk, behøver ikke å true, men kan like gjerne styrke de yrkesetiske drøftingene.

«Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole» består av sju hovedområder og 41 delområder med underpunkter, stort sett formulert som beskrivelser, normer eller krav. Sjangeren er uklar. Teksten veksler mellom å framstå som en henvendt stillingsutlysning – «Du ser på problemer som morsomme utfordringer», en detaljert stillingsinstruks – «Du tar ansvar for at alle rom du bruker er ryddet» og en nokså ustrukturert samling beskrivelser av lærerens holdninger og prioriteringer i og utenfor skolen.

I læreryrket berører yrkesetikken problemstillinger knyttet til arbeidet med elever som er i en dannelsesprosess. Et viktig spørsmål i dag er hvor detaljert en yrkesutøvelse som på mange måter er skjønnsbasert, bør styres av felles standarder. Dette er et tema i debatten om Oslo-skolen og aktualiseres av detaljrikdommen i standardene på Haugerud.

Det jeg vil se på her er hvilket bilde standardene gir av læreren. Noen krav er udiskutable kjennetegn på god yrkesutøvelse, mens andre ikke er selvsagte. Blandingen av likt og ulikt er problematisk, fordi dokumentet samlet sett framstår som forpliktende. I delområdet lojalitet slås det fast: «Du følger Haugeruds standard for «Den profesjonelle lærer.»»

Som helhet betraktet gir dokumentet til tross for sin omfangsrikdom et smalt bilde av læreren.

Det er lenge siden Ona fyr, men på Haugerud er «hårete mål» noe som skal appellere til læreren. En arbeidsplass bør ikke preges av baksnakking, men ifølge Haugeruds standarder uttaler læreren seg «aldri negativt om elever, foresatte, kolleger eller ledelse.» En ledelse kan være oppgitt over ansattes fravær på grunn av syke barn, men på Haugerud griper standardene direkte inn i familiens prioriteringer: «Din jobb er like viktig som ektefellens jobb. Ved syke barn deler vi på å være hjemme.» Er man ikke spesielt begeistret for hårete mål, mener man at det i noen situasjoner kan være legitimt å uttrykke seg negativt, er man eneforsørger eller i et forhold der partnerens jobb i en periode er viktigst, er man utdefinert av teksten. Det stilles også krav til humør, uthvilthet og overskudd som de færreste av oss er i stand til å oppfylle, fordi det ikke er sånn livet er hele tiden. For læreren skal vel ikke holde seg borte på dager der det er vanskelig å leve opp til kravet om å være «ferdig motivert når du entrer skolen»? Selv der nyanser slipper til, blir de tatt til fange av formen. «Du er så trygg på deg selv at du ikke er redd for å vise at det er ting du ikke kan eller trenger hjelp til.»

Samlet sett er det for mange formuleringer som behandler mennesket – her: læreren – kun som et middel og ikke også som et mål i seg selv. Korrektivet fra filosofen Kant melder seg når vi gjør andre eller oss selv til effektive ytelsesmaskiner. Dokumentet gjør rett i å framheve læreren som et forbilde for elevene, men da blir det smale bildet problematisk, fordi skolens oppdrag er å utvikle levende mennesker.

K.E. Løgstrup, som ofte trekkes fram i yrkesetikken for lærere, er kjent for ordparet norm og spontanitet. Det gode livet mellom mennesker har dårlige kår hvis det blir for normregulert. Det mest slående ved Haugerud skoles standarder er reguleringen av sider ved menneskelivet som ikke bare avhenger av oss selv. Hvis skolen legger disse punktene vekk, vil ledelse og kollegium fortsatt kunne håpe på og legge til rette for at humør og pågangsmot viser seg, men i en kravliste hører det ikke hjemme.

Et godt yrkesetisk dokument orienterer seg mot de etiske dilemmaene som tilhører yrket. Det er krevende å utvikle en god dømmekraft i situasjoner der verdier står mot hverandre. Dette er en viktig side ved en lærers yrkesutøvelse, men noe «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole» knapt er i berøring med. Det skyldes kanskje at lojalitet er den verdien som framheves. Men da forsvinner mange dilemmaer. Et brennbart eksempel i Oslo-skolen er klassestørrelse, der lojalitet til ledelsen kan sette læreres faglige integritet på prøve.

I debatten har det vært framhevet at Haugerud skole har vært gjennom en vellykket snuoperasjon som har endret læringsmiljøet i riktig retning og bedret resultatene på de nasjonale prøvene. Det er ingen grunn til å betvile at det har vært gjort et godt arbeid på mange områder. Men lærer-standardene er et uryddig dokument og mange av kravene er i yrkesetisk forstand problematiske. For skolen er den ufrivillige offentliggjøringen nå en anledning til å tenke seg om. For lærerinstitusjoner er den en påminnelse om betydningen av å gjøre kommende lærere og skoleledere rustet til å drive et godt yrkesetisk arbeid i skolen.