«Elever som lærer å lese tidlig bør få lese tekster av høy kvalitet»

Dette innlegget var først publisert i tidsskriftet Bedre Skole.

• Ella Idsøe er førsteamanuensis i psykologi ved NSLA, Universitetet i Stavanger. Hun har en ph.d. med temaet Identifisering av og klasseromstiltak for evnerike barn; er medforfatter av boken Våre evnerike barn og forfatter av boka Elever med akademisk talent i skolen.

Forskning viser konsekvent at lesing er den viktigste faktoren for å lykkes i skolen og at en viktig nøkkel til suksess fortsetter å være leseprestasjoner (Lockwood, 2008; Reis, 2014). Men hva med de elevene som allerede kan lese når de begynner på skolen? Hvordan støtter skolen deres lesebehov? Og er det viktig å fortsette å utvikle deres lesepotensial?

Jens, en fem år gammel gutt som har lest siden han var to og et halvt år, fortalte meg at han måtte utvikle en rekke kreative måter å håndtere kjedsomhet på når han begynte på skolen og skulle delta i leseopplæring. Han forsøkte først å lese baklengs, og når han mestret dette, begynte han å utelate annethvert ord for deretter å se om det han hadde lest, fremdeles kunne gi mening. Når ingenting annet fungerte, satte han melodi til det han leste og sang teksten for seg selv. Lærerne oppfattet ham som brysom og lat. (Idsøe, 2014, s. 89)

Læreplakaten slår fast at skolen skal gi alle elever «like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre» (Kunnskapsdepartementet, 2006). Men hva skjer med elevene som har høyere forutsetninger i for eksempel lesing? Dekker vår skole deres læringsbehov?

Hvem er disse elevene?

Dette er elever som viser høye evner eller høyt potensial på et eller flere akademiske områder (gjerne matematikk, språk, naturfag) når de sammenlignes med sine jevnaldrende. De kan bare realisere sitt potensial dersom disse behovene blir identifisert og stimulert av et rikt og responderende læringsmiljø (Idsøe, 2014:14).

En gammelt og velbrukt definisjon på det å ha spesielle talenter innenfor lesing, er at disse elevene leser på et nivå tilsvarende to eller flere år over sitt eget klassetrinn målt med en standardisert test (Dole & Adams, 1983).　

Når det gjelder å identifisere lesetalent, er det avgjørende å fastslå et barns leseforståelse og lesenivå, ettersom mange av de elevene som er i stand til å lese flytende i ung alder, raskt kan bli hengende etter når de blir konfrontert med materiale som krever avansert forståelse. Dette er normalt for elever som aldri blir utfordret (Moore, 2005; Reis & Boeve, 2009).

Hvorfor det er viktig med støtte og stimulering

Akkurat som med talentfulle barn i matematikk, vil talentfulle lesere som ikke er stimulert i skolen, aldri lære å gjøre en ekstra innsats i lesing. Dermed tilegner de seg dårlige arbeidsvaner.

Hvis lesestoffet ikke utfordrer eleven på kunnskap eller forståelse, vil læringen være mindre effektiv, og leseutviklingen kan bli forsinket eller stoppet (Gross, 2004).

Hva lærere kan gjøre

Læreren bør tilby eleven mange muligheter til å lese tekster av høy kvalitet. Skolene bør ha sine egne lister som omfatter poesi, skuespill, essays, biografier og selvbiografier. Kanskje kan en gruppe eksperter på lesing komme med forslag til en slik liste, samt en veiledning om hvordan man kan stimulere disse barna i klasserommet.

Elevene bør få lov til å lese et bredt spekter av temaer og utvikle kjennskap til favorittforfattere og deres liv. Mer fokus på kritisk lesing, metakognisjon og utvikling av analyse og tolkningsferdigheter anbefales for denne elevgruppen (Idsøe, 2014).

For å hjelpe disse elevene til å utvikle sitt potensial må lærerne komprimere fagstoffet som normalt gis på elevens alderstrinn, gi eleven tilgang til utfordrende og alternativt materiell, legge til rette for akselerasjon og bruke digitale løsninger.

Dersom disse elevene skal imøtekommes på en tilfredsstillende måte, har lærerne behov for profesjonsutvikling og videreutdanning i nye, forskningsbaserte tiltak og undervisningsalternativer. Lærerne trenger også veiledning for å forstå hvordan man bruker dette, for å redusere eller utvide det eksisterende lesestoffet og sørge for å tilby elevene store nok leseutfordringer. Både nasjonalt og internasjonalt er det behov for mer forskning på effektive læringsstrategier innenfor lesing for denne elevgruppen.

Karakteristika     

• begynner å lese tidlig (gjelder mange, men ikke alle)
• leser på et nivå tilsvarende minst to klassetrinn over sine kronologisk jevnaldrende
• lærer seg selv å lese
• liker leseprosessen og anvender et ekspansivt vokabular
• fremviser avansert språkforståelse
• bruker tidligere lærte litterære begreper til nye leseopplevelser
• søker etter lesemuligheter for ulike formål
• «tørster» etter innsikt og kunnskap gjennom lesing
• leser kritisk og ofte
• fokuserer på lesing over en lengre tidsperiode
• dyrker varierte interesser i tekster og søker avansert lesestoff
• forstår relasjoner mellom karakterer de leser om, og griper komplekse ideer
• utnytter tenkning på høyere nivå (higher-order thinking skills) og metakognisjon
• viser høyere nivå av selvregulering i lesing

Identifisering

• tidlig (helst fra barnehagen), dynamisk, basert på flere kriterier og kontinuerlig
• av lærere, foreldre og barna selv
• via nasjonale prøver
• via andre type prøver utviklet for lesing – se for eksempel målretting (Leselos), førforståelse, koding, ordforråd, leseforståelse og metakognisjon
• andre evidensbaserte kartleggings-instrumenter (Scales for Rating the Behavioral Characteristics of Superior Students- Renzulli et al., 2013)
• via intelligenstester som inneholder
• deltester i lesing

(Reis, 2008; Housand & Reis, 2009).

Leseaktiviteter til tekster

• Lag et rollespill (for eksempel med mennesker eller dukker).
• Finn synonymer for dine ti yndlingsord i teksten.
• Intervju en person fra teksten, og gjenfortell intervjuet til klassen din.
• Skriv en annen avslutning på historienen som er trist eller en som er glad.
• Finn antonymer for de ti ordene i teksten som du liker dårligst.
• Lag en dialog mellom to av personene fra teksten.
• Skriv et brev til forfatteren.
• Omskriv et kapitel, slik at det ender annerledes.
• Hvilken betydning har det for resten av historien?
• Les andre bøker av samme forfatter.
• Sammenlign tekstene.
• Les en annen tekst som handler om samme emne.

LITTERATUR

Dole, J.A. & Adams, P.J. (1983). Reading curriculum for gifted readers: A survey. Gifted Child Quarterly, 27(2), 64–67.

Gross, M.U.M. (2004). Exceptionally gifted children (Second edition), Routledge Falmer, London.

Idsøe, E.M.C (2014). Elever med akademisk talent i skolen.

Oslo: Cappelen Damm.

Lockwood, M. (2008). Promoting Reading for Pleasure in the Primary School. Canada: Thousand Oaks.

Moore, M. (2005). Meeting the educational needs of young gifted readers in the regular classroom. Gifted Child Today, 28(4), 40–50.

Reis, S.M. (2014). Talented readers. I J.A. Plucker & C.M. Callahan (red.), Critical issues and practices in gifted education (s. 655–669). Waco, TX: Prufrock Press.

Renzulli, J.S., Smith, L.H., White, A.J., Callahan, C.M., Hartman, R.K., Westberg, K.L. & Sytsma, R.E. (2013). Scales for rating the behavioral characteristics of superior students. Waco, TX: Prufrock Press.