De plastiske hjerner og grunnskolen

Bjørn Olsen er pensjonert adjunkt

Da 6-åringene fikk lov å begynne i grunnskolen, var det fordi man hadde funnet ut at deres hjerner var plastiske og kunne motta lærdom slik det gis i skolen. Noen av oss skeptikere den gang stilte spørsmål ved skolemodenheten hos 6-åringene, blant annet det å konsentrere seg, være i ro og å være elever i økter på 45 minutter. Man ble beroliget med at 1. klasse skulle være en myk lekebasert innføring i grunnskolen. Vips var grunnskolen blitt 10-årig. Undertegnede er fortsatt i tvil om riktigheten av å ta 6-åringene ut av barnehagen og la dem starte grunnskoleløpet. Fortsatt mener jeg: La barn være barn så lenge som mulig, alvoret kommer tidsnok.

I Klassekampen 22.06.2015, skriver Beth Boysen under tittelen "Ingen konkurranse" om Osloskolens måling og vurdering av elevene som de konkurrerte på en idrettsarena. Boysen siterer skolebyråd Anniken Hauglie (H) som mener at all måling/vurdering er viktig for at elever og foreldre skal vite elevens faglige nivå til enhver tid og hva som trengs for at eleven skal nå målene i de forskjellige fag. Måloppnåelse er viktig, men de målene bør settes av elev og foreldre med hjelp av klasselærere – ikke skolebyråd eller kunnskapsminister.

Læreplanene lister opp målene for de forskjellige fag. All testing/prøving i grunnskolen skaper mange forknytte barnemager de dagene barna vet det er tester. Skolen skal være et sted å være og et sted å lære. Hvis tester og tempo som øker i innlæringen blir for omfattende, taper trivselen og læringsmiljøet noe av sin kvalitet. Som en reaksjon på Osloskolens veivalg har det startet et foreldreopprør, noe som bør vekke interesse hos folkevalgte både i Oslo kommune og på Løvebakken. Beth Boysen heier på opprøret og jeg applauderer.