Frihet og samarbeid i skolen trues

Under lærerstreiken i fjor forsikret kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oss om at han ikke ville være «løpende kommentator til forhandlinger som skal være frie» (Adresseavisen 21.06.14). Tvert imot var han og statsminister Erna Solberg stumme og passive som østers, selv om partssamarbeidet åpner for at også en tredje part, nemlig staten, kan gripe inn i prosessen.

Selv om konflikten i fjor ikke først og fremst gjaldt lønn, men ny arbeidstidsavtale, er det merkelig at regjeringen nå lanserer et pilotprosjekt med lærerspesialister helt utenfor all folkeskikk i forhandlingssammenheng. En lærerspesialist skal kunne få inntil 48.000 kroner i lønnstillegg og redusert antall undervisningstimer for å være oppdatert, lede forsøk og drive med informasjon innen sitt fagfelt. Statistisk sentralbyrå/Teknisk beregningsutvalg har i mange år dokumentert at lærerne har hatt en mindrelønnsutvikling i forhold til andre med like lang utdanning helt siden tidlig 70-tall. Men i stedet for å gi alle lærerne en solid lønnsøkning, som også ville hjelpe på rekrutteringen til yrket, så kastes det nå noen slunkne «kjøttbein» inn i skolegården, slik at noen få strebere kan slåss om dem.

Anne Finborud i Skolenes Landsforbund sier at «ordningen fratar lærerorganisasjonene forhandlingsretten. Regjeringen sitter ikke med retten til å drive lønnsforhandlinger med lærerne» (Utdanning 19.06.15, s. 4). Hva skjer med den kollektive arbeidsgleden, dugnadsinnsatsen og fellesskapsfølelsen blant lærerne hvis denne ordningen etter hvert blir permanent? Er det meningen å lage enda mer splittelse i skolesamfunnet? Når Røe Isaksen ikke vil være en løpende kommentator, regner jeg med at han heller ikke vil være en «snikende manipulator», eller hva?

I tillegg har kunnskapsministeren nå oppnevnt et ekspertutvalg, først og fremst av professorer, som «skal bidra til å løse tillitskrisen mellom lærerorganisasjonene og arbeidsgiversiden (KS)». Det er jo blitt vanlig de siste tiårene at lærerne selv og andre med lang praktisk erfaring fra skolen er blitt spilt ut over sidelinjen i slike sammenhenger. Leder av utvalget, professor Thomas Dahl ved NTNU, sier at meningen med utvalget er å «finne en middelvei som kan samle partene» (begge sitater fra Utdanningsnytt.no 27.07.15). Hva er vitsen med dette når lærerne har sagt at på tillitsfronten og i saken om arbeidstid har de ikke noe mer å gi før arbeidsgiver anerkjenner lærernes selvforståelse og læreryrkets egenart? Skal en fjerde part inn i forhandlingene?