Voksenopplæringen er utdanningssystemets stebarn

• Vibeche Holte er styremedlem i IKVo (interesseorganisasjon for kommunal voksenopplæring),  rektor ved Gran og Lunner voksenopplæring og medlem i Utdanningsforbundet.

Det er om lag 3000 lærere ansatt i voksenopplæringen i Norge. De aller fleste underviser innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. Det totale elevtallet var cirka 38.000 i 2014. I grunnskolen for voksne undervises til sammenligning omlag 10.000 elever. Lærerne utfører en stor og viktig samfunnsoppgave. Dessverre opplever stadig flere i voksenopplæringen at deres rettigheter som lærere er truet.

KS hevder hardnakket at opplæringen etter introduksjonsloven ikke er omfattet av SF2213 («Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring», red. anm.). 

Likevel forholder de fleste voksenopplæringer seg aktivt til arbeidstidsavtalen. Ordninger som omtales som ”også gjeldende for voksenopplæring”, knytter seg til opplæring i grunnskolen for voksne, dette i følge KS. Den nye arbeidstidsavtalen fra 1.8. 2015 krever at det skal forhandles lokalt om arbeidsårets lengde, og at det er elevenes skoleår som skal legges til grunn.

De aller fleste lærere som underviser i norskopplæringen er underlagt introduksjonslovens bestemmelser. Da åpnes det for at skoleåret strekkes med 4 uker, fordi flyktningene i introduksjonsprogram skal ha tilbud i fire uker utenom den vanlige skoleruta.

Få voksenopplæringer har lærere ansatt enten i grunnskolen, eller i norskopplæring. De fleste små og mellomstore Vo’er har lærere som underviser i begge «skoleslag». Ofte varierer det fra semester til semester hvem som underviser hvor. En ny ordning kan derfor medføre at noen voksen-lærere underviser i 38 uker, andre i 42, og mange i mellomløsninger (f.eks i 50 % grunnskole og 50 % norskopplæring). Dette er uryddig, uheldig og det svekker samholdet på en skole.

Det undergraver lærernes profesjon at kommunene står fritt til å organisere opplæringen av flyktninger i norsk og samfunnskunnskap i arbeidsmarkedsbedrifter.

Kvalifiserte lærere ansettes som «saksbehandlere» uten lærervilkår. Det svekker lærernes stilling, fører til dårligere kvalitet på opplæringen og stor turn over på ansattesiden. Dessuten vil kvaliteten på tilbudet innvandrerne får, være dårligere i en arbeidsmarkedsbedrift enn på et voksenopplæringssenter, der flyktningene også har mulighet for å få grunnskole, spesialundervisning med mer.

Voksenopplæringen er utdanningssystemets stebarn; et barn få departementer vil kjennes ved. Ansvaret for voksenopplæringsfeltet har de siste ti årene vært skjøvet mellom ulike departementer (KUF/UFD, arbeids- og inkluderingsdepartementet, barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet). Hvorfor anerkjennes ikke voksenopplæringen som en skole, på lik linje med andre i utdanningssystemet? Det er på høy tid at Utdanningsforbundet taler vår sak, og viser at de vil kjempe for våre læreres kår.

Forhandlingene om en ny SF2213 var en slik gylden mulighet til å innlemme introlovens lærere i avtalen. Det skjedde ikke. Vi konstaterer at utviklingen går i feil retning.

Hva har Utdanningsforbundet tenkt å gjøre med det?