Færre søker språkfag:
– Svært urovekkende

Ferske tall viser en stor nedgang i antall søkere til språkfag. Utdanningsforbundet og universitetene advarer mot konsekvensene.

Publisert

– Dette er en nedgang som dessverre har pågått over flere år. Vi får stadig meldinger fra lærere som er bekymret for fremtiden til språkfagene, sier Utdanningsforbundets Thom Jambak.

Jambak, som sitter i sentralstyret i UDF, er selv norsklærere i videregående skole. Han mener de dårlige søkertallene til språkfag kan få store konsekvenser.

Nedgang i søkertall

Søkningen til språkfag har falt mest av alle utdanningsområder, bortsett fra reiseliv (-27 prosent).

Her er endringene fra 2021 til 2022 for totalt antall søknader, lærersøknader og språkfagsøknader:

Totalt antall førstevalgsøknader: Gikk ned med 12,5 prosent (152730 til 133592).

Førstevalgsøknader til lærerfag: Gikk ned med 11,1 prosent (12288 til 10920).

Førstevalgsøknader til språkfag: Gikk ned med 22,8 prosent (5891 til 4548).

– Det vil gjøre det enda vanskeligere å skaffe kvalifiserte fremmedspråklærere i skolen. Dessuten vil det få konsekvenser for både økonomi, industri, politikk og kulturutveksling. Det er et paradoks når vi lever i et stadig mer globalisert samfunn, sier han.

1000 færre fikk tilbud

Sist uke kom de ferske tallene fra Samordna opptak. De viser at søkningen til språkfag har falt mest av alle utdanningsområder, bortsett fra reiseliv (se faktaboks). Nesten 1000 færre studenter enn i fjor har fått tilbud om å studere språkfag ved norske høgskoler og universiteter.

Ved universitetene deler de Utdanningsforbundets bekymring.

– Vi vil trenge styrket kompetanse i de europeiske språkene framover politisk sett, sier Christine Meklenborg Nilsen, professor og instituttleder ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo (UIO), til avisa Klassekampen.

– Å studere språk handler ikke bare om kommunikasjon, men om innsikt i kultur, samfunn og tankesett. Språkkunnskap bidrar til dyp og medmenneskelig forståelse.

Hun får også støtte av Nanna Paaske, universitetslektor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslo Met.

– Dette er veldig urovekkende, for det europeiske fellesskapet, for Norge – både politisk og økonomisk og for dannelsen og kunnskapen hos folk. Lav språkkompetanse har betydning for hvordan vi kommuniserer med mennesker fra andre kulturer, og også intellektuelt. Språk er en viktig kognitiv øvelse, sier hun.

Les også: 85 lærerstudier mangler studenter

I skyggen av realfag

Tall fra Udir viser at i 2019-20 var det bare 354 elever i hele landet som valgte å fordype seg i fransk på videregående, nivå III. Samme vår gikk 450 elever ut av videregående med fordypning i tysk. Det til tross for at Tyskland er Norges viktigste handelspartner.

– Dette er bekymringsverdig for norsk økonomi, mener Paaske.

Både hun og Thom Jambak peker på satsingen på realfag som en av årsakene til den lave oppslutningen rundt språkfagene.

– Realfagene prioriteres av politikerne og i skolen. Språkfagene ligger i andre enden av skalaen. De er nederst på rangstigen ved ungdomsskolene. Timetallet er lavt og rammevilkårene er dårlige, sier Paaske.

Jambak mener mange språklærere opplever at de har få muligheter til å drive inspirerende undervisning.

– Det å bare være inne i et klasserom gir lærerne dårlige forutsetninger for å vekke interesse og nysgjerrighet for språk. Jeg tror mange språklærere drømmer om muligheten for å samarbeide med klasser i andre land eller ta med seg klassen på utenlandsstur, sier han.

Les også: Kvar fjerde elev vel bort andre framandspråk

Mange ukvalifiserte

Inntil november i fjor var Nanna Paaske ansvarlig for utviklingen av et nytt videreutdanningsprogram for språklærere ved Oslo Met. Hun mener dagens tilbud er alt for dårlig.

– Det programmet Udir tilbyr i dag er kun et digitalt kurs. Programmet vi har argumentert for tilbyr digital undervisning i kombinasjon med samlinger og et opphold ved et studiested i Tyskland, Frankrike eller Spania, forteller Paaske.

Hun mener hovedproblemet i dag er alt for få kvalifiserte fremmedspråklærere i ungdomsskolen. Denne lærergruppen har også høy gjennomsnittsalder, og mange lærere går av med pensjon de neste ti årene. I sentrale strøk, slik som i Oslo, er hele 30 % av tysklærerne på ungdomstrinnet er over 60 år i dag.

– Kommunene har store rekrutteringsutfordringer og språkfagene blir også nedprioritert av skoleledelsen. Det er ikke så rart når de utgjør en liten brikke i den store timeplankabalen, men det er urovekkende, sier hun.

– Det er på høy tid at man gjør noe for å snu trenden.

Powered by Labrador CMS